Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1763 (2021-2022)
Innlevert: 01.04.2022
Sendt: 04.04.2022
Rette vedkommende: Arbeids- og inkluderingsministeren
Besvart: 15.04.2022 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Vil statsråden vurdere å bidra finansielt til at det etableres digitale språkkurs for språkopplæring rettet mot ukrainske flyktninger gjennom samarbeid med norske, private aktører?

Begrunnelse

Det utvikles stadig bedre digitale språkkurs som kan brukes til å bygge bro mellom språktrening og arbeidstrening, og disse kan bidra til at flyktninger kan lære seg språket i de landene de oppholder seg i. Det Trondheim-baserte selskapet Capeesh tilbyr for eksempel internasjonal språkkurs innen engelsk, tysk og polsk med ukrainske oversettelser, med mål om å tilby disse gratis til alle flyktninger i Europa. Tilsammen er dette over 250 000 øvelser m.m. som blir tilgjengelig.
Dette gjør dem til den eneste aktøren i verden som tilbyr skreddersydd digital språktrening tilpasset ukrainsk gratis for flyktninger. For å kunne tilby dette har samarbeidspartneren Babbel, med støtte fra politisk hold i Tyskland, dekket oversettelsene til Ukrainsk. Oversettelsesselskapet Transperfect har gått med på å levere de ukrainske oversettelsene til kostpris for å bidra i krisen.
Oversettelsesselskapene har mulighet til å levere ukrainske oversettelser til norske kurs også, dersom det kommer finansiell støtte til å betale oversetterne i Ukraina. Dette kan bidra til å tilby alle aktører innen voksenopplæring og utdanningsinstitusjoner å få språkkurs for ukrainske flyktninger, slik at alle med ukrainsk morsmål får gratis tilgang til å lære norsk, engelsk, tysk og polsk. Dette vil i så fall innebære at inntil 500 000 ukrainske flyktninger i Norge kan få digitale språkkurs i løpet av noen få uker.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Som arbeids- og inkluderingsminister med ansvar for regjeringens integreringspolitikk, herunder språkopplæring rettet mot ukrainske flyktninger, har jeg overtatt ansvaret for å besvare spørsmålet.
Krigen i Ukraina har ført til den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig. I et vanlig år bosettes om lag 5 000 flyktninger i Norge. Basert på anslag fra Beregningsgruppa for utlendingsforvaltningen (BGU), har IMDi anmodet kommunene om å bosette 35 000 flyktninger i år. Statsministeren redegjorde for Stortinget om situasjonen fredag 18.mars, og sa at regjeringen også jobber med beredskapstiltak for å kunne håndtere en ekstraordinær situasjon med opp mot 100 000 flyktninger.
Norge er bedre rustet til å ta imot flyktninger i dag enn vi var i 2015. Kvalifiseringstilbudet som gis til voksne er mer fleksibelt, både når det gjelder varighet og innhold. Det er likevel nødvendig med noen tilpasninger i situasjonen vi står i nå. Store ankomster av flyktninger krever raskere og enklere løsninger. For å sikre at regelverket er fleksibelt nok til at kommunene kan håndtere et stort antall flyktninger på kort tid, sendte regjeringen forslag til flere regelverksendringer på høring tirsdag 5. april.
Flere av de fordrevne fra Ukraina vil trolig ha et utdanningsnivå og en kompetanse som gjør at de raskt vil kunne gå ut i jobb. I det overnevnte høringsnotatet, foreslår regjeringen derfor blant annet tilpasninger i regelverket som gir et kort introduksjonsprogram med arbeid- eller utdanningsrettede elementer og språktilbud. Språk er nøkkelen både for et velfungerende og trygt arbeidsliv, men også for å bli inkludert i samfunnet for øvrig.
Representanten Raja ønsker at jeg skal vurdere å bidra finansielt til at det etableres digitale språkkurs for språkopplæring rettet mot ukrainske flyktninger. Her vil jeg vise til den eksisterende norskopplæringsordningen, som vi i Prop. 78 S (2021-2022) foreslår å styrke med 50 millioner kroner. I tillegg foreslår vi å bevilge 15 millioner kroner til norsk- og engelsktrening for personer som er fordrevet fra Ukraina, gjennom ordningen Tilskudd til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner.
Norskopplæring gjennom norskopplæringsordningen tilbys av godkjente tilbydere i norsk. Opplæringen gis enten fysisk i mindre grupper, i en kombinasjon av fysiske og digitale tilbud, eller i rene digitale tilbud. Opplæringen øremerket fordrevne fra Ukraina gjennom norskopplæringsordningen, vil primært være digital – enten med eller uten oppfølging fra lærer.
Norsktrening innebærer å legge til rette for at de som vil lære norsk har noen å praktisere språket med. Vi vil nå også legge til rette for engelsktrening, noe som vi mener vil bidra til at de fordrevne fra Ukraina kan komme raskt i jobb og som også gjør dem godt rustet ved en eventuell retur til Ukraina. Den praktiske språktreningen foregår både gjennom digitale og analoge kanaler. Som dette eksemplifiserer, er det i disse to ordningene allerede lagt til rette for digitale hjelpemidler.
Jeg er helt enig med representanten Raja om at digitale hjelpemidler kan bygge bro mellom språktrening og arbeidstrening, og at disse kan bidra til at flyktninger kan lære seg språket i de landene de oppholder seg i. Gjennom bl.a. de overnevnte forslagene i Prop. 78 S (2021-2022, bidrar regjeringen finansielt til at det etableres digitale språkkurs for språkopplæring rettet mot ukrainske flyktninger gjennom samarbeid mellom norske aktører.