Skriftlig spørsmål fra May Helen Hetland Ervik (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1752 (2021-2022)
Innlevert: 31.03.2022
Sendt: 05.04.2022
Besvart: 07.04.2022 av kunnskapsminister Tonje Brenna

May Helen Hetland Ervik (FrP)

Spørsmål

May Helen Hetland Ervik (FrP): Vil statsråden ta initiativ til tiltak som sikrer at elever med krav på ekstra tilrettelegging og spesialundervisning får fullført videregående utdanning i de tilfellene der coronapandemien og coronatiltakene førte til at disse elvene ikke fikk gjennomført normal undervisning, arbeidstrening etc., eksempel på tiltak kan være lavere terskel for å godkjenne søknader om utvidet rett til videregående, og at de med avslåtte søknader får anledning til å søke på nytt?

Begrunnelse

Undersøkelser fra FFO viser at det er store mangler i tilrettelegging og spesialundervisning for skoleelever. Nå ser vi også grove tilfeller av forskjellsbehandling. Jeg er kjent med et tilfelle med en elev med spesialundervisning som har fått utvidet rett til å ta videregående skole, på 4 år i stedet for 3. Pandemien har dessverre gjort at eleven ikke har fått gjennomført tilstrekkelig arbeidstrening, og eleven har derfor søkt om å få et femte år, slik at han får fullført videregående skole på en forsvarlig måte. Søknaden er avslått.
For ordinære elever som har opplevd pandemi og manglende undervisning har man vedtatt å ikke avholde eksamen. Man har altså tilpasset situasjonen for elevenes skyld. En tilpasning av undervisnings- og eksamenssituasjonen bør også gjelde for de som har behov for spesialundervisning, og som ikke har fått den undervisningen de har krav på under pandemien.
De er tragisk om det er de svakeste som skal bli hardest rammet.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Representanten peker på en viktig utfordring i videregående opplæring. Koronapandemien har gjort skolegangen vanskeligere for mange elever. Vi vet at de elever med særskilte behov har vært særlig rammet av de ulike tiltakene under pandemien.
For å bøte på noen av de negative konsekvensene av pandemien er det bevilget 216 mill. kroner til tiltak som skal bidra til at kommunene kan sette inn tiltak for tapt faglig og sosial læring. Midlene skal gå til tiltak i både skoler og barnehager, og er fordelt til kommuner, fylkeskommuner og friskoler. Kommuner som har hatt særlig høyt smittetrykk er prioritert. Alle fylkeskommuner har fått en andel av midlene.
Elever som har rett til spesialundervisning, og har behov for ekstra opplæringstid kan få inntil to år ekstra opplæringsår i videregående opplæring, jf. opplæringsloven § 3-1 femte ledd. Retten til utvidet opplæringstid krever en sakkyndig vurdering fra pedagogisk-psykologisk tjeneste før fylkeskommunen fatter et vedtak om utvidet opplæringstid. Vurderingen av utvidet tid gjøres på bakgrunn av de særlige behovene den enkelte har og om flere år i videregående opplæring er nødvendig for at å nå de målene som er satt for opplæringen for eleven. Det er fylkeskommunen som avgjør om det er behov for utvidet tid i videregående opplæring. Vedtak om mer opplæringstid i videregående opplæring kan klages inn til statsforvalteren.
Jeg er opptatt av at videregående opplæring skal kvalifisere til arbeid eller videre utdanning. Regjeringen følger derfor opp Fullføringsreformen. Et av forslagene som ble behandlet våren 2021 – og fikk full tilslutning fra et samlet daværende Storting – var forslaget om at alle elever med ungdomsrett skal få en rett til å fullføre fram til yrkes- eller studiekompetanse i ny opplæringslov. Idag er retten tidsbegrenset slik som beskrevet ovenfor, men på sikt er målet å endre dette. Tilbudet til elever som av ulike grunner trenger mer tilrettelegging og tid for å fullføre er en viktig del av regjeringens arbeid med å følge opp Fullføringsreformen.