Skriftlig spørsmål fra Lan Marie Nguyen Berg (MDG) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1754 (2021-2022)
Innlevert: 01.04.2022
Sendt: 04.04.2022
Rette vedkommende: Klima- og miljøministeren
Besvart: 20.04.2022 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Lan Marie Nguyen Berg (MDG)

Spørsmål

Lan Marie Nguyen Berg (MDG): En ny studie viser at mikroplast havner i blodstrømmen til mennesker, noe som gjør at plasten potensielt kan spre seg til alle organer. Fra før av viser forskning funn av mikroplast i morkaker til gravide kvinner, som også gjør det nærliggende å tro at plasten kan havne i fostre før de blir født. Hurdalsplattformen nevner lite om plast og miljøgifter, og nevner ingenting om mikroplast.
Ser likevel ministeren for seg at myndighetene bør gjøre noe for å begrense eksponering av mikroplast hos fostre og små barn?

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Arbeidet med miljøgifter og plastforurensning er høyt prioritert av denne regjeringen. Miljømyndighetene har særlig fokus på beskyttelse av sårbare grupper som fostre og små barn.
Ved slitasje vil det dannes mikroplast fra alle produkter av plast. Mikroplast kan også være produsert industrielt til bruk i blant annet kosmetikk, maling og vaskemidler. Mennesker kan få i seg mikroplast gjennom mat og drikkevann og luften vi puster inn.
Mikroplast er en samlebetegnelse for små plastfragmenter som er mindre enn fem millimeter og mikroplastpartikler kan innenfor dette ha vidt forskjellig størrelse, form og kjemisk sammensetning. Kunnskapen om hvor mye mikroplast som er på avveie i naturen, eller som årlig tilføres omgivelsene, er begrenset. Vi vet foreløpig lite om langtidsvirkningene av mikroplastutslippene og forskere påpeker at det er behov for mer kunnskap om følgene mikroplast kan ha for mennesker og miljø. Tilsetningsstoffene i plast og selve plastmaterialet (polymere) kan også ha effekter på menneskers helse og miljøet.
Vi jobber derfor for bedre regulering av kilder til plastforurensning, å styrke miljøovervåking og kartlegging av forurensning fra plast og mikroplast i norsk miljø, øket kunnskap om miljøgifter og andre farlige stoffer i plast og ikke minst styrket globalt samarbeid på området. Problemstillinger rundt mikroplast er identifisert som viktig tema i Handlingsplan for ein giftfri kvardag 2021–2024 og i plaststrategien fra 2021. Miljødirektoratets tiltak- og virkemiddelvurdering mot mikroplast ble oppdatert i 2020.
Utfordringene må løses med både nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid på globalt og europeisk nivå. Norge har over flere år satt plastforurensning høyt på dagsorden i FN og ønsket sterkere internasjonale forpliktelser. Det ble på FNs miljøforsamling i mars enighet om en forhandlingsprosess for en rettslig bindende global avtale mot plastforurensning. Mikroplast vil være en viktig norsk prioritering i dette arbeidet.
Gjennom EØS-avtalen har Norge felles regelverk med EU og forbud mot mikroplast tilsatt i produkter både til industriell og privat bruk forventes vedtatt i nær framtid. Det er estimert at dette vil redusere mengden av mikroplast som slippes ut i miljøet i Europa med 500 000 tonn over 20 år. EU har også igangsatt et arbeid for å se nærmere på tiltak for å redusere utslipp av mikroplast fra slitasje og bruk. Kilder som det ses på er blant annet tekstiler, maling og dekk. Norge vil ta en aktiv rolle i å bidra til kunnskap og være en pådriver i arbeidet med nye tiltak. Her hjemme er dekkslitasje og kunstgressbaner identifisert som de største kildene til mikroplastutslipp. Krav til utforming og drift av idrettsbaner der det brukes plastholdig løst fyllmateriale er innført. Det er også økende forskningsinnsats internasjonalt og ved norske universiteter og miljøinstitutter for å styrke kunnskapsgrunnlaget om plast og mikroplast.
Disse initiativene nasjonalt, i Europa og globalt vil begrense bruken av plast og mikroplast, og utslippene av mikroplast og tilsetningsstoffene i plasten. På den måten reduseres eksponeringen for sårbare grupper som fostre og barn. Vi vil også få mer kunnskap om effektene på human helse.
Avslutningsvis vil jeg understreke at funnene av mikroplast i menneskeblod er bekymringsfullt, og jeg vil fortsette å fokusere på det viktige arbeidet med å begrense eksponering av mennesker og miljøet for mikroplast og de farlige kjemiske stoffene som kan følge med plasten.