Skriftlig spørsmål fra Kari-Anne Jønnes (H) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1700 (2021-2022)
Innlevert: 28.03.2022
Sendt: 28.03.2022
Besvart: 04.04.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Kari-Anne Jønnes (H)

Spørsmål

Kari-Anne Jønnes (H): Har statsråden vurdert muligheten for en oppdeling av Mercosur-avtalen, hvor enkeltland eller enkeltdeler av avtalen settes på vent, men hvor avtalen for øvrig sluttføres eller andre midlertidige tiltak igangsettes?

Begrunnelse

Mercosur- avtalen, handelsavtalen med Mercosur-landene Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay er signert, men foreligger til teknisk og juridisk gjennomgang. Det er forståelse for at utkastet til avtalen ligger på vent, ut ifra begrunnelsen om avklaring av Brasils håndtering av regnskogen. Dette oppfattes dog å være et ansvar hovedsakelig Brasil må bære. Øvrige parter i avtalen, Argentina, Paraguay og Uruguay, er av stor interesse for norsk næringsliv. Det er derfor interessant å høre om regjeringen har gjort seg noen tanker for hvordan det kunne være mulig for norske bedrifter å kunne fått gode handelsvilkår og en evt. avklaring med de gjenværende avtalepartnerne utenom Brasil. Særlig er dette en viktig avtale for miljøet rundt Raufoss, som venter spent på en avklaring.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Forhandlingene mellom EFTA-landene og Mercosur om en frihandelsavtale omfatter de fire EFTA-landene Liechtenstein, Island, Sveits og Norge og de fire Mercosur-statene Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay.
EFTA er et frihandelsområde hvor de fire medlemslandene foretrekker å fremforhandle frihandelsavtaler sammen. Dette gjør det mulig å trekke på felles forhandlingsressurser og gjør EFTA til en mer attraktiv forhandlingspartner enn EFTA-landene vil være hver for seg.
Mercosur er en tollunion med felles ytre tollsatser, felles handelspolitikk og et felles marked seg imellom. Av den grunn kan ikke den enkelte Mercosur-stat forhandle frihandelsavtaler hver for seg, i likhet med hva som er situasjonen i for eksempel EU. Integrasjonen i Mercosur har imidlertid kommet mye kortere enn i EU og det har vært eksempler på at enkelte Mercosur-stater har ønsket å inngå frihandelsavtaler på egen hånd. Dette krever aksept fra øvrige medlemsland i Mercosur.
Det forhandlingsresultatet som foreligger i forhandlingene mellom EFTA-landene og Mercosur representerer en balanse av rettigheter og forpliktelser både mellom de åtte landene og mellom ulike forhandlingsområder. Å overføre dette resultatet til en mer begrenset avtale ved å utelate deler av avtalen eller noen av partene i avtalen, vil forrykke denne balansen og vil i realiteten kreve nye forhandlinger. Risikoen vil være stor for at dette leder til en dårligere avtale for norsk næringsliv og for norsk landbruk. Når det gjelder Mercosur vil det derfor ikke være i norsk interesse å bryte samarbeidet i EFTA. Det er lite sannsynlig at Mercosur vil akseptere at frihandelsavtalen begrenses til enkeltland i Mercosur og ikke hele tollunionen.
Inntil frihandelsavtalen kan tre i kraft vil det være de avtalte betingelsene som er fremforhandlet i Verdens handelsorganisasjonen (WTO) som vil gjelde for handelen med landene i Mercosur.
Frihandelsavtalen med Mercosur har siden august 2019 vært gjennomgått teknisk og juridisk. Prosessen har fortsatt med digitale møter under pandemien, men så langt uten at partene har kunnet avslutte gjennomgangen.
Samtidig er konflikten rundt den pågående avskogingen i Amazonas en vesentlig årsak til at prosessen med å ferdigstille avtalen har trukket ut i tid. Norge og EFTA har overfor Mercosur gitt klart uttrykk for våre bekymringer knyttet til dette. EU-kommisjonen har opplyst at EU vil be om tilleggsavtaler vedrørende avskoging og urfolks rettigheter før signering og ratifikasjon av EUs frihandelsavtale med Mercosur. Norge følger sammen med de øvrige EFTA-landene EUs initiativ nøye. Når det er nærmere avklart hvilke tilleggsavtaler EU og Mercosur eventuelt blir enige om, vil vi vurdere om en tilsvarende løsning også kan være aktuell for EFTA. Fra regjeringens side er det viktig at løsningen blir god nok ut fra norske behov.