Skriftlig spørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1646 (2021-2022)
Innlevert: 23.03.2022
Sendt: 23.03.2022
Besvart: 01.04.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Tobias Drevland Lund (R)

Spørsmål

Tobias Drevland Lund (R): Hvor mener statsråden grensen går for hvor mye et selskap skal kunne ta ut i profitt fra drift av akutt - og asylmottak, hva anser statsråden som for høy prising av asyl – og flyktningtjenester og hvilke verktøy ser statsråden det som aktuelt å ta i bruk for å forhindre for høy prising av asyltjenester og videre selskapenes mulighet til å ta ut profitt?

Begrunnelse

I Hurdalsplattformen står det følgende om kommersielle aktører i velferden:

«Grunnleggende velferdstjenester skal ikke kommersialiseres, og en ny regjering skal kraftig redusere omfanget av kommersielle aktører i velferden. Et strengt regelverk skal sørge for at drift av offentlig finansierte velferdstjenester ikke er attraktivt for kommersielle konserner, og sikre bedre demokratisk styring og kontroll.»

Nationen melder 23. mars at 37 og 43 akuttmottak for ukrainske flyktninger drives av private selskaper.
I samme avis uttaler statsråd Mehl at regjeringen vil begrense profitten til private flyktningmottak og at

«vi har en felles interesse av at ikke midler fra fellesskapet i for stor grad skal ende opp som privat profitt.»

I samme sak uttaler statsråden at regjeringen har vært opptatt av å ta med seg erfaringene fra 2015 og at man vil «prøve å begrense altfor høy prising.»

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Vi står overfor en massefluktsituasjon i Europa med over 3,5 millioner mennesker fordrevet fra Ukraina siden invasjonen startet for over en måned siden. Hittil har over 10 000 personer tatt kontakt med politiet eller UDI for å søke om beskyttelse i Norge, hvorav ca. 7 000 er registrert. Vi venter at tallet vil øke fremover. Dette har ført til et behov for et stort antall mottaksplasser, og av den grunn har vi oppskalert mottakskapasiteten kraftig og vil øke den ytterligere.
I perioden fra 2016 til begynnelsen av 2022 kom det svært få asylsøkere til Norge, og man nedskalerte derfor mottakskapasiteten etter de høye ankomsttallene i 2015. Situasjonen i 2015 har gitt oss nyttige erfaringer, og har bidratt til et styrket planverk for å håndtere masseankomster. Blant annet har UDI fått på plass rammeavtaler med en rekke mottaksaktører for å raskt kunne etablere mottaksplasser ved behov. Disse rammeavtalene har vist seg nyttige i situasjonen med svært mange fordrevne fra Ukraina. Likevel har det vært behov for å inngå et stort antall nye avtaler, særlig om akuttinnkvartering, for å håndtere den situasjonen vi står i og den forventede utviklingen fremover. Foreløpige prognoser tilsier at vi kan vente 35 000 asylsøkere til Norge i 2022, og vi legger også planer for langt høyere tall. Dette gjør at vi må ta i bruk alle virkemidler vi har. Private selskaper er, sammen med kommunale og ideelle aktører, helt avgjørende for at vi skal kunne tilby personer et trygt sted å bo frem til de blir bosatt i en kommune.
UDI utlyser drift av asylmottak i anbudskonkurranser på ordinær måte etter regelverket for offentlige anskaffelser. Ved utlysningen er anbudskriteriene og vektingen på forhånd definert av UDI, og det er en rekke krav til mottaksdriften som må være oppfylt. Alle typer driftsoperatører kan delta i UDIs anbudskonkurranser, og konkurrerer på samme vilkår i tråd med anskaffelsesregelverket. Jeg vil fortsatt oppfordre kommunale og ideelle aktører til å delta i disse konkurransene.
Regjeringen har vært opptatt av at vi skal ta med oss erfaringene fra 2015, og deriblant prøve å begrense for høy prising av tjenestene. Vi har en felles interesse av at fellesskapets midler ikke i for stor grad ender som privat profitt. Ved kontraktsinngåelser følger UDI regelverket for offentlige anskaffelser som har til formål å fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser. Jeg har tiltro til at UDI forvalter fellesskapets midler på en god måte.