Skriftlig spørsmål fra Birgit Oline Kjerstad (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1557 (2021-2022)
Innlevert: 11.03.2022
Sendt: 14.03.2022
Besvart: 21.03.2022 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Birgit Oline Kjerstad (SV)

Spørsmål

Birgit Oline Kjerstad (SV): Villrein på Hardangervidda vert fortrengt av menneskeleg aktivitet og infrastrurktur. Likevel bli planer som aukar reiselivsaktivitet på og i rundt Hardangervidda godkjent. Tvert imot naturfaglege råd gav kommunaldepartementet løyve til ein heilårs alpinlandsby i Sysendalen i Eidfjord kommune i 2019.
Kva vil Regjeringa gjere for å betre kåra for villreinen på Hardangervidda, og kan utbygginga av fjellandsbyen og andre prosjekt stansast når kvalitetsnormen ikkje er nådd og reinen er blitt raudlista?

Begrunnelse

Noreg har underteikna internasjonale konvensjoner for bevaring av natur og forplikta seg til å arbeide for å stanse tap av biologisk mangfald. I AICHI måla forplikta Noreg seg til å ta tak i dei underliggande årsakene til tap av biologisk mangfald, og stanse tapet av artar innan 2020. Naturpanelet sin rapport frå 2019 peika på at dei fem viktigaste årsakene til tap av artar er menneskeskapte og den aller viktigaste årsaka til artstapet er arealbruksendring og oppstykking av leveområder. Klimaendringane kom på ein tredjeplass over årsaker. Ei meir heilheitleg økosystembasert forvaltning av leveområda til ville dyr er difor nødvendig, skal ikkje fleire arter gå tapt. Noreg forvalter den siste villreinstammen i Europa og har såleis eit særleg ansvar for å ta vare på denne arten og leveområda den er avhengig av. Hardangervidda nasjonalpark er det største samanhengande villreinområdet i landet, og nasjonalparken med omkringliggande omsynsoner er difor svært viktig for overlevinga av arten. Villreinen vert sterkt påverka av endra klima og er difor ekstra sårbar for andre faktorer som reduserere kvaliteten på leveområda. Villreinen er svært sky og den blir sterkt negativt påverka av all menneskeleg aktivitet og infrastruktur. Store utbyggingar som genererer auka ferdsel og aktivitet kan få store fylgjer langt utanfor utbyggingsområdet fordi reinsdyra skyr områda når aktiviteten aukar, sjølv om den har bruk for beita. Oppstykking og auka ferdsel fører til tap av funksjonelt areal. På grunn av stadig meir inngrep, stadig lenger opp og inn i fjellet, marknadsføring av naturverdiar og gamle og nye friluftsaktivitatar, veks presset frå menneskeleg aktiviet. Reinsflokkane vert pressa til å opphalde seg på mindre og mindre områder. Villreinen på Hardangervidda har svekka kondisjon, låge kalvevekter og auka plage med parasittar som fylgje av endringane som skjer. GPS sporing syner at villreinen søkjer til områda med minst ferdsel, sjølv om det ikkje er dei beste beita. vurdering av beitekvalitet er dei vestlege områda mellom anna verdfulle på grunn av geologi og meir mineraler i jordsmonnet enn lenger sør aust på vidda der dyra ofte står. I februar 2022 vart 1000 dyr filma der dei gjekk og beita på det som er regulert til Eidsfjord Resort alpinlandsby.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Jeg følger nøye med på situasjonen for villrein og villreinens leveområder, og deler representanten Kjerstads bekymring. Funnet av CWD i Nordfjella og på Hardangervidda har de siste årene blitt en alvorlig trussel og bidratt til å forverre situasjonen for villreinen. Denne situasjonen følger vi tett opp i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet, Mattilsynet, Miljødirektoratet og en rekke lokale aktører.
Gjennom en årrekke er det gjort mange viktige grep for å bedre villreinens levekår. Blant annet ble det fra 2007 til 2017 utarbeidet regionale planer etter plan- og bygningsloven for alle villreinområdene. Planene avgrenser nasjonale villreinområder og fastsetter en langsiktig arealforvaltning som balanserer bruk og vern for de aktuelle fjellområdene med randområder.
Hovedinntrykket er at oppslutningen om de regionale planene er god, og at de gir et viktig grunnlag for videre planlegging i kommunene. Hvis kommunale planer bryter med de regionale planene og tilsidesetter nasjonale interesser, kan statsforvalteren og fylkes-kommunen fremme innsigelse til planene. Også andre statlige sektormyndigheter som fatter vedtak som berører villreinområder, må legge de regionale planene til grunn.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet godkjente i 2019 kommunedelplan for Sysendalen i Eidfjord kommune. Kommunedelplanen omfattet avbøtende tiltak for å motvirke ferdsel inn i villreinens leveområder. Det ble i departementets vedtak forutsatt at tiltakene skulle baseres på et oppdatert kunnskapsgrunnlag. Jeg legger til grunn at føringene fra kommunedelplanen følges opp lokalt, for eksempel gjennom ferdselsplaner og informasjonstiltak.
Innsigelsen til kommunedelplanen for Sysendalen ble behandlet av den forrige regjeringen, og i etterkant har kommunen vedtatt reguleringsplan for området. Det er ikke aktuelt for denne regjeringen å endre kommunens vedtak. Dette er knyttet til at hele det kommunale plansystemet er basert på å gi forutsigbarhet for offentlige og private aktører. Jeg legger imidlertid tid til grunn at hensynet til villreinen må veie tungt i fremtidige utbyggingsplanen som berører villreinens leveområder, og at konsekvensene for villrein i slike saker blir grundig utredet.
I 2006 ble Norsk villreinsenter på Hjerkinn og Skinnarbu åpnet. Sentrene har som hovedformål å fremme bevaring og bærekraftig forvaltning av villreinbestandene og villreinfjellene i Norge.
I 2017 etablerte Klima- og miljødepartementet to Europeiske villreinregioner. Et sentralt element i disse er verdiskapningsprogrammet «Villreinen som verdiskaper». Gjennom programmet kan ulike aktører søke om midler til verdiskapning knyttet til villreinområdene. Blant en rekke forutsetninger i programmet er det vesentlig at prosjektene ikke skal gi økt negativ belastning på villreinen og sårbare leveområder, men snarere kanalisere ferdselen bort fra sårbare områder og øke bevisstheten blant folk om at villreinen må hensyntas.
I forbindelse med pågående og planlagt revisjon av vassdragskonsesjoner er det bestemt at det skal opprettes villreinfond som skal nyttes til konkrete tiltak for å bedre tilstanden for villreinen i det berørte villreinområdet. Foreløpig er det bestemt at slike fond skal opprettes for Nordfjella og Snøhetta, men det er også planlagt vilkårsrevisjoner for Hardangervidda.
Mest aktuelt akkurat nå er at jeg venter på de første klassifiseringene av våre ti nasjonale villreinområder etter kvalitetsnormen som du viser til. Kvalitetsnormen for villrein ble vedtatt i 2020 og skal beskrive tilstanden til villreinen i hvert av våre 24 villreinområder, hvilke faktorer som påvirker villreinen negativt og hva vi kan gjøre for å bedre leveforholdene for villreinen. Kvalitetsnormen fastsetter at det er et mål å nå minimum middels kvalitet for de enkelte villreinområdene. På lenger sikt er målsetningen at de nasjonale villreinområdene skal ha god kvalitet.
Klassifiseringen av de ti første områdene er ventet i mars 2022. De 14 andre områdene skal etter planen være klare høsten 2023.
Når områdene er klassifisert starter arbeidet med å utarbeide påvirkningsanalyser for å klarlegge årsakene til at et villreinområde ikke oppnår middels eller god kvalitet.
Dersom ikke kvalitetsmålet nås, eller det er fare for at det ikke nås, vil Klima- og miljødepartementet i samråd med aktuelle myndigheter vurdere å utarbeide en tiltaksplan om hvordan ønsket kvalitet likevel kan oppnås.
Det er på det rene at situasjonen for villreinen er dramatisk forverret de siste 100 år og at de mange grepene som er forsøkt for å bedre situasjonen ikke har gitt ønsket ivaretakelse av villreinens leveområder. Villreinen er en ansvarsart for Norge og mer enn 90 prosent av villreinen i Europa lever i de sør-norske fjellområdene. Jeg vil derfor vurdere hva som bør gjøres og om det er behov for å iverksette flere tiltak for å hindre at utbygging og ferdsel ytterligere reduserer villreinens leveområder og reinens tradisjonelle trekkruter.