Skriftlig spørsmål fra Terje Hansen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1534 (2021-2022)
Innlevert: 10.03.2022
Sendt: 10.03.2022
Besvart: 22.03.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Terje Hansen (FrP)

Spørsmål

Terje Hansen (FrP): Vil statsråden se på regelverket, eventuelt håndteringen av regelverket, vedr. skattemyndighetenes håndheving av endret arbeidsgiveravgift på grunn av at foretaket etter myndighetens side er i økonomiske vanskeligheter?

Begrunnelse

I ulike medier kan vi lese om bedrifter i soner med lavere arbeidsgiveravgift som har fått varsel om bokettersyn og deretter varsel om endring av arbeidsgiveravgift og ileggelse av tilleggsskatt. Dette på grunn av et regelverk som sier at foretak i økonomiske vanskeligheter ikke kan motta offentlig støtte, her definert som at foretaket vil måtte innstille sin virksomhet på forholdsvis kort sikt.
Mange av bedriftene sier at regelverket er nytt for dem, og at Skattedirektoratet ikke har opplyst om regelverket i møter og under kurs vedr. lover og regler. Det kan virke som om reglene er en godt bevart hemmelighet og som det ikke er gitt informasjon om til fagmiljøer eller bedrifter.
En rekke bedrifter er også uenige i Skatteetatens vurdering, og viser til at revisor ikke har gitt anmerkninger i sin beretning vedrørende lav egenkapital, eller usikkerhet med tanke på fortsatt drift.
Revisorforeningen, ved administrerende direktør Karen Kvalevåg, sier til Altaposten at «Jeg er veldig bekymret for konsekvensene dette kan få for næringslivet. Det er nå et akutt behov for å få avklart hvordan disse sakene blir håndtert videre og eventuelt sanksjonert.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift er ett av de viktigste regionalpolitiske virkemidlene vi har. Det sentrale i ordningen er at virksomheter innenfor gitte geografiske områder betaler en lavere sats enn den ordinære satsen på 14,1 prosent. Hensikten er å stimulere til økt bosetting i distriktene.
Daværende finansminister Siv Jensen foreslo i 2014 at det i avgiftsvedtaket med virkning fra 1. juli 2014, skulle fremgå at bedrifter som var i økonomiske vanskeligheter ikke skulle ha rett til lavere sats enn den ordinære selv om de var lokalisert i distriktsområder med redusert sats for arbeidsgiveravgift. Siden den gang har dette vært en del av Stortingets årlige avgiftsvedtak.
Redusert sats for arbeidsgiveravgift innenfor virkeområdet innebærer som kjent statsstøtte i henhold til EØS-avtalen. Statsstøtte er i utgangspunktet forbudt etter EØS-avtalen fordi det gir noen virksomheter en fordel andre ikke har.
EØS-reglene tillater imidlertid at det kan gis regionalstøtte på nærmere bestemte vilkår. Disse vilkårene er vedtatt av ESA og fremgår av de generelle retningslinjene for regionalstøtte, som gjelder for EØS/EFTA-statene. Det gjelder tilsvarende regler innenfor EU.
Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift er godkjent av ESA innenfor dette regelverket, og Norge er forpliktet til å forvalte ordningen innenfor disse rammene. Det er Skatteetaten som har ansvar for å sikre at skatte- og avgiftsreglene etterleves, og som også skal sikre at det ikke gis støtte i form av redusert avgiftsplikt i strid med reglene. Hvis det er gitt ulovlig støtte, skal dette rettes ved at støtten betales tilbake.
Det kan i utgangspunktet virke ulogisk og urimelig at en ikke kan gi slik støtte til foretak i vanskeligheter. Et argument kan være at det særlig er disse som trenger støtte i form av offentlige midler. EUs begrunnelse for denne begrensningen har vært at offentlige midler som hovedregel ikke skal bli brukt til å holde liv i mindre effektive foretak på bekostning av mer effektive foretak. EU har vurdert det slik at hensynet til å verne konkurransen her er viktigere enn statenes mulighet til å gi støtte.
Jeg vil ta opp med Europakommisjonen hvordan reglene for støtte til foretak i vanskeligheter bør være i fremtiden.
Foretak som etter definisjonen anses å være i økonomiske vanskeligheter, må derfor i utgangspunktet benytte full sats for arbeidsgiveravgift i alle soner, men kan bruke redusert sats innenfor et årlig fribeløp på 500 000 kr.
Vilkåret har vært omtalt i et eget punkt i Skattedirektoratets årlige meldinger om arbeidsgiveravgift siden 2014.
Jeg nevner også at det i Skatteinfo for 2019 (nr. 6-2019) var en artikkel om arbeidsgiveravgift som tok for seg vilkåret om foretak i økonomiske vanskeligheter. Skatteinfo er et informasjonsskriv utarbeidet av Skatteetaten, som særskilt er beregnet for revisorer og regnskapsførere. Det har dermed vært informert om at disse reglene finnes og må etterleves.
Den konkrete vurderingen av om et foretak skal anses å være i økonomiske vanskeligheter etter retningslinjene, hører under Skatteetaten. Jeg har tillit til at Skatteetaten anvender reglene i samsvar med forpliktelsene. Hvis en virksomhet mener at Skatteetatens vurderinger er feil, kan dette påklages til skatteklagenemnda.
Jeg vil avslutningsvis påpeke at jeg vil ta opp med EU-kommisjonen reglene for støtte til foretak i økonomiske vanskeligheter da jeg mener at dagens regler kan gi noen urimelige utslag.