Begrunnelse

I 2016 skrev statsminister Jonas Gahr Støre av havet er en truet art. Siden den gang har situasjonen blitt enda verre. 30 prosent av verdens fiskebestander trues av overfiske, samtidig som destruktive fiskemetoder truer annet liv i havet. I tillegg sliter havet med forsuring, oppvarming, plastforurensning samt negativ påvirkning fra olje- og gassutvinning. At regjeringen jobber med å åpne havområder for mineralutvinning, gjør ikke situasjonen bedre.
Akkurat nå, fra 7-18. mars, forhandler verdens ledere en global havavtale. Lederen av det internasjonale havpanelet, Jonas Gahr Støre, sier han vil gjøre alt han kan for å sikre en sterkest mulig avtale. Målet er at minst 30 prosent av verdenshavene vernes innen 2030. Våren 2021 forpliktet Erna Solberg Norge til dette målet.
Naturvern er verdens viktigste klimatiltak. FNs klimapanel slår i sin siste delrapport fast at det er umulig å nå klimamålene uten å verne mer natur, og at opptil halvparten av all natur i verden bør vernes for å unngå klimakatastrofe.
I forvaltningsplanene for alle de norske havområdene, dvs. Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet og Nordsjøen/Skagerrak, er det identifisert særlig verdifulle og sårbare områder (SVO). SVO er områder som har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen i havområdet, ofte også utenfor områdene selv.
SVO-ene utgjør i dag 40 prosent av Norges havområder. Hadde Norge vernet disse områdene kunne vi ha gått foran som et godt eksempel i internasjonal sammenheng, oppfylt målet om 30 % vern, sikret at karbon ble liggende i havbunnen som bidrar til å oppnå klimamålene våre samtidig som vi hadde beskyttet sårbare økosystemer og forvaltet havområdene våre bærekraftig.