Tobias Drevland Lund (R): Har regjeringen noen planer om å sørge for at det gis politisk asyl til russiske desertører, militærnektere og anti-krigaktivister som flykter fra Russland i kjølvann av invasjonen av Ukraina og hvordan legges mottak kapasiteten opp med tanke på dette?
Begrunnelse
Det har nå gått en uke siden den folkerettsstridige og brutale russiske invasjonen av Ukraina. 1 million mennesker har flyktet fra landet og for hver dag som går strømmer det flyktninger fra Ukraina til nabolandene.
Flere, både journalister og analytikere, har pekt på en tilsynelatende mangel på kampmoral og vilje, særlig blant unge, russiske soldater – som i mange tilfeller ikke har visst på forhånd at de ble sendt i en krig. The General Staff of the Armed Forces of Ukraine skrev i et innlegg på Facebook at “flere tilfeller av desertering og militær ulydighet har blitt observert». Den ukrainske hæren og styresmaktene har oppfordret russiske soldater til å gi seg og dra hjem, til og med henvendt seg til russiske mødre om å hente sine barn hjem fra slagmarken.
I Russland har i skrivende stund over 7000 mennesker blitt arrestert for å demonstrere mot krigen. Det har blitt rapportert om at også barn har blitt arrestert. 2. mars kunne NRK Sápmi fortelle om en markant russisk politiker og sameaktivist fra Kolahalvøya som nå søker politisk asyl i Norge. Han frykter at hans motstand mot krigen i Ukraina ikke lenger er forenelig med å bo i Russland og har derfor valgt å flykte. Han blir nok ikke den eneste. Kampen den russiske fredsbevegelsen kjemper er sentral for å svekke Russlands krigføring og russiske soldaters kampvilje. Dette inkluderer ikke minst de soldater som legger ned våpnene.
I det autoritære diktaturet Russland er det ingen grunn til å tro at de som viser tydelig motstand mot krigen ikke vil møte sterke reaksjoner og forfølgelse i sitt eget land. Det å omtale den russiske invasjonen som den faktiske invasjonen det er eller publisere informasjon om krigen kan medføre hele 15 år i fengsel. Temaet om å gi russiske desertører politisk asyl, så fremt de ikke har begått krigsforbrytelser, har også vært på agendaen i EU. Norge må støtte fredsbevegelsen i Russland og det må gis politisk asyl til soldater som deserterer og aktivister, journalister eller andre som må flykte fordi de aktivt kjemper mot krigen fra russisk side. Som den fredsnasjonen vi liker å omtale oss selv som må vi vise tydelig at Norge gir en trygg havn for de som kjemper mot krigen, men som selv må flykte på grunn at dette.