Skriftlig spørsmål fra Paal Kloster (SV) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1439 (2021-2022)
Innlevert: 03.03.2022
Sendt: 03.03.2022
Besvart: 11.03.2022 av olje- og energiminister Marte Mjøs Persen

Paal Kloster (SV)

Spørsmål

Paal Kloster (SV): Hvordan vil krigen i Ukraina påvirke petroleums- og energisektoren i Norge med hensyn til prisutvikling og aktivitet samt statens og aktørenes inntekter, både på kort sikt og de nærmeste årene framover?

Begrunnelse

Det er stor sannsynlighet for at Norge i tida framover vil få økte utgifter på en rekke områder, særlig på grunn av krigen i Ukraina. Samtidig har energiprisene økt kraftig den siste tida, og det er grunn til å anta at statens og aktørenes inntekter dermed vil øke kraftig i tida framover.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Norske myndigheter fordømmer på det sterkeste Russlands militære angrep på Ukraina. Angrepet er et alvorlig brudd på folkeretten og får dramatiske konsekvenser for befolkningen i Ukraina.
Situasjonen i Ukraina påvirker norsk energisektor. Markedsbalansen i olje- og gassmarkedet var stram og prisene var høye allerede før den russiske invasjonen i Ukraina. Som følge av invasjonen har usikkerheten i markedet økt, videre innebærer sanksjoner internasjonalt både direkte og indirekte konsekvenser for olje- og gassmarkedene. Dette har gitt rekordhøye priser i tiden etter invasjonen. Oljeprisen har vært over 130 USD/fat for olje og gassprisene i Europa har vært på historisk høye nivåer. På det høyeste har gassprisen vært nesten 5 ganger så høy som oljeprisen for samme energiinnhold.
For Norge er det svært viktig i denne perioden å være en stabil, forutsigbar og langsiktig leverandør av olje og gass til det europeiske markedet.
Høye priser på olje og gass gir økte inntekter både til rettighetshaverne og til staten. Departementet gjør ikke løpende beregninger av energiinntektene. Men dersom dagens energipriser varer, ved blir inntektene vesentlig større enn anslått i statsbudsjettet for 2022. Oppdaterte anslag vil komme i forbindelse med revidert budsjett.
Oljeselskapene har sterk økonomisk egeninteresse av å produsere så mye som mulig fra sine felt også på norsk sokkel. Selskapene produserer i dag på eller rett ved grensen for produksjonsvolum fra feltene i Norge. En konsekvens av dette er at det på helt kort sikt er vanskelig å øke den daglige produksjonen fra norsk sokkel i nevneverdig grad. På lengre sikt avhenger produksjonsnivået av omfanget av nye økt utvinningstiltak, nye feltutbygginger og hvilke nye funn som gjøres gjennom leteaktiviteten. For slike beslutninger er selskapenes forventninger til fremtidig prisnivå viktigere enn dagens prisnivå. Det er stor usikkerhet knyttet til den videre utviklingen i energimarkedene nå.