Tage Pettersen (H): Kan kulturministeren dele de vurderingene hun og departementet har gjort da de kom til at det ikke er mulig å slå sammen lisenser for paragraf 7-lotterier, innenfor omsetningstaket og enerettsmodellen/EØS-rettens rammer?
Begrunnelse
I replikkordskiftet etter kulturministerens innlegg da Stortinget debatterte Innst. 163 L (pengespilloven) spurte undertegnede: hva er utfordringen for paragraf 7-lotteriene ved å slå sammen flere av lisensene, så lenge man forholder seg til det samme totale taket? Hvordan ser statsråden at det kan være problematisk med hensyn til EØS-retten?
Svaret var fra kulturministeren var:
«Så har vi altså en tradisjon, som representanten peker på, med et privat lotterimarked, som er et unntak fra dette utgangspunktet. Det er altså et supplement til enerettsmodellen, og et viktig vilkår for disse lotteriene er at de skal tilbys i et svært begrenset omfang.
Det er hele veien en veldig hårfin grense mellom det å utfordre enerettsmodellen og det å kunne ha en – hva skal jeg si – fornuftig portefølje av spill. Vi har vurdert disse ønskene og kommet til at vi ikke kan imøtekomme dem, fordi vi nettopp er opptatt av å verne om vilkåret for enerettsmodellen. Vi står på at disse lotteriene skal tilbys i et begrenset omfang for å kunne være i tråd med det vi ønsker å bevare, nettopp den norske spillmodellen.»
Forslaget i innstillingen som var utgangspunktet for spørsmålet er:
«Stortinget ber regjeringen utrede mulighetsrommet, innenfor enerettsmodellens og EØS-rettens rammer, for heving av lotterienes omsetningstak, sammenslåing av tillatelser og fjerning av utløpsdato på lotteritillatelser.»