Skriftlig spørsmål fra Tage Pettersen (H) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1425 (2021-2022)
Innlevert: 02.03.2022
Sendt: 02.03.2022
Besvart: 07.03.2022 av kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen

Tage Pettersen (H)

Spørsmål

Tage Pettersen (H): Kan kulturministeren dele de vurderingene hun og departementet har gjort da de kom til at det ikke er mulig å slå sammen lisenser for paragraf 7-lotterier, innenfor omsetningstaket og enerettsmodellen/EØS-rettens rammer?

Begrunnelse

I replikkordskiftet etter kulturministerens innlegg da Stortinget debatterte Innst. 163 L (pengespilloven) spurte undertegnede: hva er utfordringen for paragraf 7-lotteriene ved å slå sammen flere av lisensene, så lenge man forholder seg til det samme totale taket? Hvordan ser statsråden at det kan være problematisk med hensyn til EØS-retten?
Svaret var fra kulturministeren var:

«Så har vi altså en tradisjon, som representanten peker på, med et privat lotterimarked, som er et unntak fra dette utgangspunktet. Det er altså et supplement til enerettsmodellen, og et viktig vilkår for disse lotteriene er at de skal tilbys i et svært begrenset omfang.
Det er hele veien en veldig hårfin grense mellom det å utfordre enerettsmodellen og det å kunne ha en – hva skal jeg si – fornuftig portefølje av spill. Vi har vurdert disse ønskene og kommet til at vi ikke kan imøtekomme dem, fordi vi nettopp er opptatt av å verne om vilkåret for enerettsmodellen. Vi står på at disse lotteriene skal tilbys i et begrenset omfang for å kunne være i tråd med det vi ønsker å bevare, nettopp den norske spillmodellen.»

Forslaget i innstillingen som var utgangspunktet for spørsmålet er:

«Stortinget ber regjeringen utrede mulighetsrommet, innenfor enerettsmodellens og EØS-rettens rammer, for heving av lotterienes omsetningstak, sammenslåing av tillatelser og fjerning av utløpsdato på lotteritillatelser.»

Anette Trettebergstuen (A)

Svar

Anette Trettebergstuen: Den norske enerettsmodellen går ut på at det i utgangspunktet bare er de statlig kontrollerte aktørene Norsk Tipping og Norsk Rikstoto som kan tilby pengespill. Dette er det klare utgangspunktet.
Men så har EFTA-domstolen slått fast at det likevel er tillatt å ha et privat lotterimarked som et supplement til en enerettsmodell, forutsatt at dette markedet består av visse typer pengespill som tilbys i et begrenset omfang, jf. C-258/08 (Ladbrokes).
Dersom man åpner for en sammenslåing av flere lotteritillatelser, vil de organisasjonene som har slik tillatelse i dag, kunne tilby pengespill med en omsetning på minst 700 millioner kroner årlig. Dette overstiger omsetningen til flere av Norsk Tippings tallspill i dag.
Å åpne opp for at private aktører kan tilby pengespill i samme størrelsesorden som Norsk Tipping, vil utfordre vilkåret om at et privat lotterimarked må være av et begrenset omfang for å kunne eksistere som et supplement til enerettsmodellen. Samtidig vil det øke risikoen for at de spillene som tilbys på det private markedet blir reelle konkurrenter til Norsk Tippings spill. Å tilrettelegge for en slik konkurransesituasjon kan svekke Norsk Tippings kanaliseringsevne og skape et unødvendig konkurransetrykk innenfor enerettsmodellen. Økt konkurranse vil igjen kunne øke spillelysten.
Hensikten med enerettsmodellen er å motvirke spilleproblemer, ikke å skape større spillelyst i befolkningen. En enerettsmodell er basert på at det i utgangspunktet ikke skal være konkurranse på pengespillfeltet. Vi har valgt en enerettsmodell av hensyn til sårbare spillere, og da må vi forholde oss til de spillereglene som gjelder for å kunne ha det. Det er ikke tillatt å velge litt enerettsmodell og litt lisensmodell.