Skriftlig spørsmål fra Mathilde Tybring-Gjedde (H) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1405 (2021-2022)
Innlevert: 28.02.2022
Sendt: 28.02.2022
Besvart: 07.03.2022 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Mathilde Tybring-Gjedde (H)

Spørsmål

Mathilde Tybring-Gjedde (H): Kan statsråden bekrefte at det er sendt bestilling til underliggende etater om oppdatert kunnskapsgrunnlag til regjeringens nye klimaplan, og vil regjeringens nye klimaplan bli oversendt Stortinget før sommeren?

Begrunnelse

Omstillingen til et lavutslippssamfunn frem mot 2050 kommer til å kreve store investeringer, et sterkt partnerskap mellom offentlige og private aktører og vilje til endring på mange områder. Norsk industri og norske virksomheter i alle sektorer skal de kommende årene investere i teknologi og arbeidsplasser som må regnes hjem over flere tiår. For mange haster det derfor å få avklart hvilke rammevilkår de skal forholde seg til de nærmeste årene.
I Hurdalsplattformen står det at regjeringen «raskt skal utarbeide en ny klimaplan for hele økonomien». Høyre er enig i at det er viktig at en ny klimaplan kommer raskt, men hvor raskt den kommer avhenger av hvordan regjeringen legger opp arbeidet. I spørretimen 16. februar sa statsminister Jonas Gahr Støre at regjeringens klimaplan skal bygge på kunnskapsgrunnlaget som ligger i Klimakur 2030, i tillegg til at underliggende etater skal supplere med oppdatert kunnskapsgrunnlag.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Vi har ambisiøse klimamål, og denne regjeringen fortsetter å videreutvikle klimapolitikken for å nå disse klimamålene. Klima og natur skal være ramme rundt all politikk. Status for og utviklingen i klimapolitikken vil presenteres for Stortinget med jevne mellomrom, og vi vil komme tilbake med tidsplan for en ny klimamelding. Vi setter ikke effektive klimatiltak på vent mens vi utarbeider en ny klimaplan.
Det er riktig som statsministeren har vist til at det foreligger et godt kunnskapsgrunnlag for utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor gjennom Klimakur 2030-rapporten. Underliggende etater jobber kontinuerlig med å videreutvikle kunnskap om klimatiltak og virkemidler. Etatene har også et mandat for tettere samarbeid om kunnskapsutvikling på klimaområdet, hvor et av formålene er å bidra til å holde vedlike dette underlaget. For eksempel har Miljødirektoratet nylig også publisert en analyse av viktige endringer som kan påvirke utslippsbudsjettet for de ikke-kvotepliktige utslippene og noen nye tiltak for karbonfangst og -lagring («Carbon capture and storage» - CCS) på avfallsforbrenningsanlegg.
Miljødirektoratet er også godt i gang med et kunnskapsgrunnlag for kvotepliktig sektor, gjennom et prosjekt med mer langsiktige tiltaksanalyser for grønn omstilling av industri, petroleum og mulighetene for CCS. Her får vi en første leveranse før sommeren. Andre etater og virksomheter jobber også med kunnskapsgrunnlag som er nødvendig i den videre omstillingen. Samtidig er Klimautvalget 2050 i gang med å utrede hvilke veivalg Norge står overfor mot 2050.