Skriftlig spørsmål fra Sandra Bruflot (H) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:1268 (2021-2022)
Innlevert: 14.02.2022
Sendt: 15.02.2022
Besvart: 22.02.2022 av kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram

Sandra Bruflot (H)

Spørsmål

Sandra Bruflot (H): Kan statsråden utdype hvilke av Vikens foreløpig forventede utgifter som ikke vil dekkes av staten ved en oppdeling, og kan eventuelle nye fylker regne med et nytt inntektssystem som gjør at de ikke lenger går i underskudd etter en oppdeling?

Begrunnelse

11. februar uttalte kommunalministeren til Aftenposten at regjeringen kun vil dekke «strengt nødvendige delingskostnader» dersom et fylke deles. Statsråden sa også at de foreløpig skisserte utgiftene fra fylkeskommunene til oppdeling går lenger enn det han vil dekke. Samtidig har fylkesrådet i Viken sagt at det er avgjørende at kostnadene ved en deling kompenseres fullt ut. I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil ha en gjennomgang av fylkenes inntektssystem. Vikens egen rapport peker på at Buskerud vil ha et årlig underskudd på 10 til 60 millioner årlig, i tillegg til at fylket må redusere sitt driftsutgiftsnivå med 290 millioner. Østfold vil gå 50 millioner i underskudd de første årene, før det øker til 175 millioner. Konfrontert med dette underskuddet viser fylkesrådet til Hurdalsplattformens punkt om å gå gjennom inntektssystemet, og en forventning om at et nytt system ikke lenger vil føre til underskudd for de nye fylkeskommunene.

Bjørn Arild Gram (Sp)

Svar

Bjørn Arild Gram: Regjeringen vil kompensere de «tvangssammenslåtte» fylkeskommunene og kommunene for kostnadene direkte knyttet til delingsprosessen. Disse kostnadene skal ikke gå ut over tjenestene til innbyggerne. Utgifter som kan unngås, vil ikke bli kompensert.
De direkte delingskostnadene fylkeskommunene og kommunene kan få kompensert gjennom søknad er gruppert inn i tre kostnadstyper: prosjektledelse og prosjektorganisering, intern og ekstern informasjon og nødvendige tilpasninger av IKT-systemer.
Departementet har i brev til tvangssammenslåtte kommuner og fylkeskommuner 11. februar 2022 gitt en del føringer og premisser for hvilke kostnader som skal dekkes. Søknaden skal basere seg på en svært nøktern tilnærming til hva som er absolutt nødvendig for å gjennomføre delingsprosessen. Utgifter som kan unngås, blir ikke kompensert. Vi har blant annet sagt at der det er grunnlag for gjenbruk og samarbeid om IKT-løsninger, vil dette bli lagt til grunn i vurderingen av kompensasjonen. Og at utgifter til generell nivåheving av IKT-systemene ikke vil bli dekket.
Inntektssystemet må revideres når det skjer endringer i fylkesinndelingen. Hvis vi viderefører dagens system, kan delingene i seg selv gi endringer i inntektsfordelingen mellom alle fylkeskommuner, også de som består som i dag. I Hurdalsplattformen har vi derfor varslet at vi skal sette ned et ekspertutvalg som skal gå gjennom inntektssystemet for fylkeskommunene.
Det er ikke mulig å si på forhånd hvordan eventuelle endringer i inntektssystemet vil slå ut for den enkelte fylkeskommune. Jeg kan derfor ikke si noe konkret om inntektene til de nye fylkeskommunene etter en deling. Det overordnede målet og de grunnleggende prinsippene for inntektssystemet ligger imidlertid fast: Systemet skal utjevne fylkeskommunenes økonomiske forutsetninger, slik at de har de samme forutsetningene for å tilby et likeverdig tjenestetilbud. Vi skal fortsatt ha et mest mulig objektivt og rettferdig inntektssystem når den nye fylkesstrukturen er på plass, der fylkeskommunene kompenseres for ufrivillige merkostnader ved å tilby viktige tjenester til innbyggerne. Hovedformålet med gjennomgangen vil være å utforme kostnadsnøklene slik at de på en best mulig måte fanger opp forskjeller mellom fylkeskommunene som følge av forhold de ikke selv kan påvirke. Økonomiske forskjeller som følge av fylkeskommunenes egne beslutninger, vil ikke bli utjevnet gjennom kostnadsnøklene.
Jeg vil for øvrig bemerke at Regjeringen er opptatt av å sikre gode økonomiske rammevilkår for fylkeskommunene. Derfor er de frie inntektene til fylkeskommunene økt med hele 0,9 milliarder kroner for 2022. Dette legger grunnlaget for gode tjenester i alle landets fylker.