Svar
Anette Trettebergstuen: Det er en svært alvorlig situasjon kulturbransjen nå står i.
Regjeringen har i all hovedsak tre ordninger som skal ivareta sektoren.
1. Kompensasjonsordningen, som skal kompensere for 70 % av tapte inntekter knyttet til avlyste eller nedskalerte arrangementer i perioden 1. november til 28 februar.
2. Stimuleringsordningen som skal stimulere til aktivitet mens det er aktive smittevernstiltak, med oppstart 8. desember.
3. Økonomisk kompensasjon gjennom styrking av eksisterende virkemiddelapparat som eksempelvis kulturfondet, kunstnerstipender, fond for lyd og bilde mv.
Det er ingen som forventer at konsertsaler og scener skal fylles på noen dagers varsel, og vi vet at mange arrangører og underleverandører opplever å stå i en vanskelig situasjon selv om smittevernpåleggene er borte. Derfor har regjeringa lagt opp til at arrangører og underleverandører skal kunne søke kompensasjon for avlyste og nedskalerte kulturarrangementer ut februar selv om det ikke lenger er smittevernstiltak i samfunnet. Dette vil hjelpe mange aktører i en overgangsperiode, og ordninga ligger også klar i månedene fram til sommeren dersom det oppstår nye smittebølger og det blir behov for nye nedskaleringer. Vi valgte bevisst å flytte forvaltninga av kompensasjonsordninga til Lotteri- og stiftelsestilsynet for å sikre rask og effektiv saksbehandling. Siden smittebølga inntraff før jul, har vi hatt tett og god dialog med bransjen, og etter innspill fra kulturlivet selv legger vi opp til viktige forbedringer i kompensasjonsordninga som ble laga av forrige regjering.
Da regjeringa måtte innføre nye smittevernstiltak i desember etablerte vi på ny stimuleringsordningen, etter råd fra kultursektoren. For å sikre så raske svar som mulig på søknadene, flyttet vi 15 ekstra saksbehandlere til Kulturrådet. Kultursektoren kjenner stimuleringsordninga godt da det er den samme ordninga som varte fra 1. juli til 31. oktober i fjor. Stimuleringsforskriften er knyttet direkte opp mot smitteverntiltak i samfunnet, og det kan dermed kun gis tilskudd fra ordninga til arrangementer som er underlagt smitteverntiltak.
Selve formålet med stimuleringsordninga er å stimulere til kulturaktivitet når smittevernstiltak hindrer normal aktivitet. Kulturrådet har verken nå eller tidligere kunnet fravike forskriftens tydelige bestemmelser på det punktet. Det vil ikke være rettferdig at arrangementer som gjennomføres under strenge smittevernstiltak, skal konkurrere om midler med arrangementer uten noen smittevernstiltak. Stortingets forutsetning for stimuleringsordninga er helt tydelig på at ordninga skal avvikles når det ikke lenger er smittevernstiltak. En midlertidig oppheving av vilkåret om «myndighetspålagte krav eller begrensninger» som står i stortingsvedtaket, vil bety at de som valgte å ikke søke innen søknadsfristen, kan hevde at ordninga i sin endrede skikkelse medfører en vilkårlig fordel for de som søkte. De som ikke søkte, hadde ingen forutsetninger for å forutse at vilkårene kunne endres. Et vedtak fattet med hjemmel i en utvida ordning ville dermed kunne bli erklært ugyldig, da søkere har søkt på ulike vilkår. Gitt at vilkårene i stimuleringsordninga skulle endres, måtte dette ha blitt forelagt Stortinget for å få et nytt budsjettvedtak, ordninga måtte kunngjøres med ny søknadsfrist, eksisterende søknader måtte blitt avslått, ordninga måtte blitt åpna igjen og alle måtte søkt på ny, i og med at man har søkt på ulikt grunnlag, med store forsinkelser i utbetaling av støtte som konsekvens.
Når vi heldigvis fikk åpna opp for kulturlivet og resten av samfunnet i starten av februar, betyr det at totalsummen til fordeling på de som har søkt mellom 8. desember og tidlig i februar, vil bli større, slik at avkortninga på søknadene blir betydelig mindre (om noe) enn om tiltakene hadde vart lenger. Det er viktig at vi nå får ut penger raskt til kulturarbeiderne som allerede har gjennomført arrangementer. Det er Kulturrådet godt i gang med, og vi venter mange flere vedtak denne uka og framover. Alle de 300 millioner kronene i stimuleringsordninga vil bli brukt på søknader mellom 8. desember og 12. februar.
I tillegg har vi avsatt 300 millioner til å forsterke det eksisterende virkemiddelapparatet, som vi vet treffer kunst- og kulturutøvere på en veldig god måte. Om lag 200 mill. kroner av disse er allerede fordelt til ordninger for utøvende kunstnere gjennom Fond for utøvende kunstnere, Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde og kunstnerstipend, til filmproduksjon og museer. Fordelinga av de resterende midlene vil vi snarlig komme tilbake til, men det er opplagt at det må inngå i en plan for gjenåpning av en hardt rammet bransje. Dette er midler som skal bidra til å hjelpe kultursektoren nå som smitteverntiltakene er fjernet.
Kulturdepartementet ba i februar 2021 Norsk kulturråd og Norsk filminstitutt om å kartlegge og analysere konsekvensene for sektoren. Oppdraget inkluderer også å utarbeide et forslag til plan for kulturpolitiske virkemidler for å løse de utfordringene.
Avslutningsvis er det viktig for meg å si at nettopp fordi konsert- og kulturarrangører har god kunnskap om smittevern og publikumshåndtering, bestemte denne regjeringa seg for å prioritere kulturlivet da vi begynte å åpne samfunnet igjen, og ga unntak fra enmetersregelen da den fortsatt gjaldt i resten av samfunnet. Nå har vi et ansvar alle sammen for å benytte kulturarenaer, arrangementer og aktivitet for å sikre limet i samfunnet. Kultur er en næring med arbeidstakere som har behov for forutsigbare løsninger som alle andre arbeidstakere, men det er også så veldig mye mer. I fjor spurte NRK folk om hva de gleder seg til etter korona? Det desidert flest gledet seg til, var to ting: Det var å klemme – og det var å gå på festivaler og konserter. Kultur er viktig for folk. Kultur er viktig for fellesskap og samhold, og regjeringa skal fortsette å ta sitt ansvar for å bistå kulturlivet inn i en ny tid.