Skriftlig spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1212 (2021-2022)
Innlevert: 09.02.2022
Sendt: 10.02.2022
Besvart: 23.02.2022 av olje- og energiminister Marte Mjøs Persen

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Spørsmål

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Kan statsråden garantere at utvidelse av overføringskapasitet mellom nord og sør ikke skal føre til økte strømpriser for folk og næring i nord?

Begrunnelse

Ettersom det er i Nord-Norge det store kraftoverskuddet vil være det neste tiåret må landsdelen få en nøkkelrolle i det grønne industrielle skiftet Norge må gjennom. Likevel er det kun noen få prosjekter underveis, samtidig som potensialet er vesentlig mye større. Innenfor de nye store satsingene som havvindproduksjon, verftsindustri, hydrogen og bioindustri har landsdelen store naturgitte fortrinn som bør realiseres. Industrisatsing i nord vil utnytte ledig kraftkapasitet, videreforedle naturressurser og dessuten bidra til å snu den negative befolkningsutviklingen. Slik kan overskudd av kraft i regionen føre til verdiskaping i regionen, til glede for hele nasjonen. Men det er mørke skyer over dette framtidsbildet. I møte med kraftkrisen i Sør-Norge har Statnett varslet at de ønsker å utvide overføringskapasiteten mellom nord og sør. En større utvidelse vil senke prisene i sør litt, men føre til voldsom økning av prisene i nord. I verste fall vil konsekvensen være at overskuddskraften brukes til å realisere industrimuligheter helt andre steder enn i regionen det kommer fra - og det vil være befolkningen i landets kaldeste region som vil måtte betale for utligning av strømpris med sør. Regjeringen har løftet nordområdepolitikken som det viktigste utenrikspolitiske satsingsområdet på nytt, og under Statsministerens tale på Universitetet i Tromsø understreket han at befolkningsnedgangen måtte snus, og næringssatsing må løftes. Men alt dette er en saga blott dersom kraften forsvinner ut av landsdelen.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Situasjonen i kraftmarkedet nå er ekstraordinær med svært høye kraftpriser i Sør-Norge. Europa står i en situasjon med rekordhøye priser på kull, gass og CO2-kvoter, i en tid der den økonomiske aktiviteten i verden har tatt seg opp igjen etter strenge smitteverntiltak. Situasjonen i Europa har vært forsterket av periodevis lav vindkraftproduksjon. Utviklingen i det europeiske kraftmarkedet har stor innvirkning på norske strømpriser gjennom Norges overføringsforbindelser til utlandet. Samtidig med denne utviklingen har sørlige deler av Norge opplevd tørt vær gjennom sensommeren og høsten, med mindre tilsig til kraftmagasinene enn normalt.
I denne ekstraordinære situasjonen har det oppstått et betydelig prisskille mellom Sør-Norge (prisområde NO1, NO2 og NO5) og Midt- og Nord-Norge (prisområde NO3 og NO5). Historisk har prisforskjellene mellom Norges fem prisområder vært relativt små. Begrensinger i nettkapasiteten mellom nord og sør i Norge medvirker til prisforskjellene vi nå ser mellom landsdelene. Prisene i de ulike delene av Norge vil i tiden framover påvirkes av blant annet utviklingen i prisene på kull, gass og CO2-kvoter i Europa og utviklingen i produksjon, forbruk og nettforsterkninger internt i Norge og på svensk side. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) tror prisene i Sør-Norge kan holde seg høye gjennom hele året og kanskje også neste vinter.
Statsforetaket Statnett har ansvar for en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av transmisjonsnettet. Statnett vurderer om den samfunnsøkonomiske nytten over tid av å redusere begrensinger i overføringskapasiteten, flaskehalser, vil være større enn kostnadene for de nødvendige tiltakene. Reduksjon av flaskehalser vil gi bedre utnyttelse av forbruks- og produksjonsressurser, og prisforskjeller mellom områder vil utjevnes.
Statnett påpeker at det er både kostbart og tidkrevende å forsterke nettet mellom nord og sør i landet, og det er ikke snakk om et enkeltstående prosjekt. I Statnetts nettutviklingsplan fra 2021 presenteres flere prosjekter som vil bidra til å redusere flaskehalsene mellom nord og sør. De aktuelle prosjektene har ulik status og modenhet, og må konsesjonssøkes hos energimyndighetene.
En eventuell utvidelse av overføringskapasiteten ligger et stykke fram i tid, og mange forhold kan påvirke utviklingen i kraftprisene i ulike deler av landet i tiden framover. Det er derfor vanskelig å gi noen garantier om utviklingen i kraftprisene i nordlige deler av landet.
Jeg vil likevel understreke at regjeringens klare mål er at rikelig tilgang på fornybar kraft fortsatt skal være et konkurransefortrinn for norsk industri, og bidra til verdiskaping og sysselsetting i hele landet. Vi ser også at dagens situasjon med ekstraordinært høye strømpriser gir en uakseptabel stor byrde for norske forbrukere.
I tillegg til den treffsikre og målrettede tiltakspakken vi har lagt frem, har vi også startet arbeidet med å gjennomgå den ekstraordinære kraftsituasjonen. Vi må vurdere risikoen for at liknende situasjoner kan oppstå igjen, og om det er tiltak som bør innføres på kort sikt. Vi har satt ned en energikommisjon som skal kartlegge de langsiktige energibehovene våre og som kan foreslå grep for økt energiproduksjon. Regjeringen vil utrede hvordan norsk krafteksport påvirker norsk forsyningssikkerhet og norske strømpriser, og hvilke konkrete tiltak som kan bidra til å sikre at norsk fornybar kraft forblir et konkurransefortrinn for norsk industri.