Olaug Vervik Bollestad (KrF): Viser til sak på vl.no om en gruppe kristne eldre som gjennom 30 år har møttes til sosialt samvær på biblioteket i Lindesnes, men som nå har fått beskjed om at de ikke lenger er ønsket der. Begrunnelsen fra biblioteksjefen er at «Lovverket sier at biblioteket skal være en uavhengig møteplass.»
Er statsråden enig i denne tolkningen av loven?
Begrunnelse
Norge er et mangfoldig land med mennesker fra ulike religiøse, politiske og sosiale bakgrunner. Skal vi sikre et best mulig fellesskap og samfunn er vi helt avhengig av at vi klarer å legge til rette for at vi både kan ha møteplasser der vi treffer likesinnede, samtidig som vi har fellesarenaer hvor vi kan møtes som likeverdige parter. Det første er like viktig som det siste.
Det å ha et sted å høre til er viktig for de aller fleste mennesker. En viktig forutsetning for å skape trygghet i møte med mennesker som tror, tenker og mener annerledes enn oss selv er at vi kan ha felleskap sammen med likesinnede. Det gir trygghet som individ å høre til et sted. Det gir en opplevelse av at vi hører til i samfunnet, samtidig som det gir grunnlag for å møte andre med forståelse, toleranse og respekt. Det er et gode vi må ta vare på, ikke bare fordi det er bra for enkeltmennesker men også helt avgjørende for å sikre et best mulig samfunn for alle.
Selve grunnplanken i et liberalt demokrati handler om at vi må tole de vi er sterkt uenige med. Ifølge loven skal bibliotekene legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Det er ingen krav om nøytralitet. Jeg mener derfor at biblioteket som sådan bør kunne inkludere religiøse grupper slik biblioteket i Lindesnes har gjort til nå, og håper statsråden deler denne forståelsen av loven.