Svar
Ingvild Kjerkol: Jeg er opptatt av at tiltak for å forhindre narkotikabruk blant barn og unge, skal være kunnskapsbaserte, forholdsmessige og selvsagt lovlige. Rusmiddeltesting under tvang, til kontrollformål eller som kan medføre sanksjoner, krever hjemmel i lov. Kommunene har ingen slik hjemmel.
Spørsmålet handler om bruken av «ruskontrakt», også kalt «ungdomskontrakt». Slike kontrakter, eller avtaler, inngås mellom den unge og f.eks. en del av det kommunale tjenesteapparatet. Også foreldre, eller den som har foreldreansvar, kan være involvert. Kontrakten kan omfatte oppfølgingssamtaler og annen bistand, i tillegg til rusmiddeltesting. Kontrakten skal være et verktøy for den unge til å opprettholde rusfrihet. For mange kan dette også være en måte å gjenopprette et tillitsforhold til foreldre, ved å kunne dokumentere rusfrihet over tid. En slik avtaleinngåelse skal selvfølgelig aldri fremtvinges, men det må legges til grunn at både foreldre og helsepersonell kan søke å motivere den unge til å avstå fra bruk av narkotika og dokumentere dette i form av rusmiddeltesting.
Jeg vil understreke at helse- og omsorgstjenesten ikke kan ilegge negative sanksjoner overfor en ungdom som avslår tilbudet om ungdomskontrakt, ikke følger opp avtalt rusmiddeltesting eller som tester positivt på bruk av narkotika. I den utstrekning rusmiddelbruken er av en karakter som tilsier at det er grunn til alvorlig bekymring, kan helsepersonells opplysningsplikt til barneverntjenesten inntre. Det er imidlertid ikke å forstå som en sanksjon.
Det kan oppstå misforståelser om denne type kontrakter og trussel om negative sanksjoner. Dette kan skyldes bestemmelsen i straffeprosessloven § 69 om påtaleunnlatelse der det er satt vilkår om å «avstå fra å bruke alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler og avgi nødvendige rusprøver», jf. straffeloven § 37 bokstav d. Et slikt vilkår kan handle om rusmiddeltesting alene, eller at den unge kan inngå i et mer omfattende oppfølgingstilbud som ungdomskontrakt. Brudd på vilkår om rusfrihet kan i disse tilfellene medføre tilbakeføring til straffesak. Dette ligger imidlertid som forutsetning for påtaleunnlatelsen, og er ingen trussel om sanksjon fra helsetjenestens side.
Det følger av helsepersonelloven § 12 tredje ledd, at helsepersonell skal foreta rustesting ved vilkår om påtaleunnlatelse. Helsedirektoratet har utgitt en egen veileder for tjenestene om prosedyrer for rusmiddeltesting (Helsedirektoratet, 2014). Når det gjelder selve utførelsen av rusmiddeltesting, som klart kan oppleves svært inngripende og ubehagelig, ligger det innenfor kravet til helsepersonells yrkesutøvelse om omsorgsfull hjelp, at testing skal foretas på en mest mulig skånsom måte og som ivaretar den enkeltes integritet.
Stortinget vedtok den 7. juni 2021 endringer i straffeloven § 37, slik at fra 1. juli 2022 kan påtalemyndigheten også kunne sette som vilkår for påtaleunnlatelse at domfelte må «møte hos rådgivende enhet for russaker etter innkalling, forutsatt at domfellelsen gjelder bruk, erverv, besittelse eller oppbevaring av narkotika til domfeltes egen bruk […].» Samtidig ble det vedtatt en ny § 3-9 b i helse- og omsorgstjenesteloven som pålegger kommunene å ha en rådgivende enhet for russaker. Enheten skal ha ansvaret for å møte personer når oppmøte for enheten er satt som vilkår for en bestemt strafferettslig reaksjon, «inkludert gjennomføre ruskontroll etter straffeloven § 37 første ledd bokstav d dersom det er satt som vilkår».
Bestemmelsene tydeliggjør at den kommunale helse- og omsorgstjenesten har ansvaret for å følge opp personer som er ilagt rusmiddeltesting som vilkår ved betinget påtaleunnlatelse. Det er naturlig at tjenesten tilbyr helsefaglig oppfølging utover rusmiddeltesting alene. Med det blir innhold og innretning av slike kontrakter også omfattet av de samme kravene til forsvarlighet og faglighet som gjelder alle andre helse- og omsorgstjenester.
Helsedirektoratet skal utarbeide veiledende materiell for de rådgivende enhetene for russaker og bidra med implementeringsstøtte. Det kan være hensiktsmessig at det i dette arbeidet også ses på om tilbud om ungdomskontrakt, der det ikke foreligger en betinget påtaleunnlatelse, og som f.eks. har ligget innenfor kommunenes organisering av det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet, også bør være en del av den nye enhetens ansvarsområde. Slik kan det sikres en mer enhetlig praksis innenfor krav om samtykke, kvalitet og forsvarlighet i helsetjenesten.
Det vil videre være naturlig at regjeringen, under arbeidet med vår forebyggings- og behandlingsform, også ser nærmere på innretning av tjeneste- og oppfølgingstilbud for unge. Jeg vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når det gjelder dette arbeidet.