Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Laabak (FrP) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:1143 (2021-2022)
Innlevert: 03.02.2022
Sendt: 04.02.2022
Besvart: 14.02.2022 av kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram

Bjørnar Laabak (FrP)

Spørsmål

Bjørnar Laabak (FrP): Vil statsråden jobbe for at inntektssystemet med hensyn til sekundærflytting (flyktninger uten integreringstilskudd), bosatt i annen kommune i fem år, justeres slik at belastningen for kommuner, som opplever stor tilflytting, blir tilstrekkelig kompensert, alternativt sette vilkår for å flytte fra bostedskommune?

Begrunnelse

Flere kommuner i Østfold opplever stor tilflytting av personer og familier som har blitt bosatt i andre kommuner.
Sarpsborg kommunes kommunedirektør har i desember uttalt til Kommunal Rapport at dersom tilstrømmingen fortsetter er kommunen snart i knestående. Hele 600 flyktninger flyttet til Sarpsborg 2020. Kommunen har selv beregnet at dette påførte kommunen nesten 100 millioner i ekstrautgifter innen tjenestene.
I følge Kommunal Rapport har Sarpsborg kommune hatt møter med KDD og IMDI. Statssekretær i KDD svarer at kommunen tar opp en interessant problemstilling, men har ingen mening om hvordan dette kan løses eller hvor stort omfanget er. Statssekretæren har hatt møte med Sarpsborg og Rakkestad kommuner.
Statssekretæren viser til at det er inntektssystemet som skal fange opp spesielle utfordringer, og har oppfordret kommunene til å ta kontakt med inntektssystemutvalget.
Om lag 4.400 flyktninger bodde i Sarpsborg i 2021, rundt 3.000 av disse er bosatt i andre kommuner de første årene. Det uttrykkes at økonomien er nær kollaps.
Andel av befolkningen med flyktningbakgrunn viser nå en rekkefølge 1. Drammen, 2. Sarpsborg, 3. Fredrikstad, 4. Oslo osv.
Fredrikstad kommune har mottatt over fire tusen sekundærflyttere siste årene. Sosialhjelpen øker vesentlig. Eksempel er at det per august 2021 (ifølge kommunens tertialrapport) var det kommet 30 familier med til sammen 92 barn som selv hadde flyttet til uegnede boliger for så å søke egnet bolig og sosialhjelp. Sosialhjelpen i Fredrikstad øker med flere titalls millioner hvert år. Dersom man ser på antall sekundærflyttere siste årene til Fredrikstad vil innbyggertilskuddet for disse ikke engang dekke utbetalingene til det som i dag utbetales til personer med innvandrerbakgrunn
Den «store» økningen av midler til kommunene fra ny regjering dekker så langt jeg kan se knapt økningen i sosialhjelp til sekundærflyktninger for ovennevnte kommuner.
Siden temaene rundt flyktninger er vanskelig å drøfte for lokalpolitikere vil dette fortsette å eskalere i feil retning økonomisk. Dersom det i tillegg viser seg at regjeringen ikke tar dette på alvor med økonomiske tiltak vil vi i løpet av de neste to til tre årene se en krevende situasjon. Det kan tyde på at 2015-2017-bosettingene nå beveger seg fra bostedskommuner.

Bjørn Arild Gram (Sp)

Svar

Bjørn Arild Gram: Kommunene finansieres i hovedsak via de frie inntektene. Rammetilskuddet er i utgangspunktet fordelt med et likt beløp per innbygger, og utjevningen av skatteinntekter foretas også ut ifra innbyggertall. I innbyggertallet som ligger til grunn i inntektssystemet, inngår sekundærflyktninger på lik linje med andre innbyggere som er folkeregistrert i kommunen.
For at kommunene skal kunne levere likeverdige tjenester til sine innbyggere, får de via utgiftsutjevningen kompensert for etterspørsels- og kostnadsforhold som de selv ikke kan påvirke. Dette kan gjelde aldersfordeling, sosiale kriterier og geografiske/strukturelle forhold. I tillegg inngår sekundærflyktninger konkret i kriteriet «flyktninger uten integreringstilskudd», som skal fange opp merkostnader innenfor sosialhjelp.
Kriteriene og vektene i utgiftsutjevningen er basert på faglige analyser av hva som påvirker kommunenes utgiftsbehov, og er ikke politisk bestemt. Inntektssystemet for kommunene ble sist oppdatert i 2017. For at inntektssystemet skal fange opp kommunenes behov på en god måte, er det viktig at systemet oppdateres med jevne mellomrom. Inntektssystemutvalget foretar nå en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene, blant annet utgiftsutjevningen. Utvalget skal etter planen levere sin utredning i juni 2022. Så skal kommunene få utredningen på høring, og deretter skal regjeringen følge opp utredningen og høringsuttalelsene.
Jeg er oppmerksom på problemstillingen til Sarpsborg og Fredrikstad, og har forståelse for at kommunene opplever dette som krevende. Det er imidlertid viktig for tiltroen til inntektssystemet, at utgiftsutjevningen er basert på faglige analyser. Dette har vært et sentralt prinsipp i inntektssystemet siden det ble innført på 1980-tallet.
Når det gjelder spørsmålet om å sette vilkår for at sekundærflyktninger skal flytte fra opprinnelig bostedskommune, har jeg innhentet informasjon fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Alle med lovlig opphold i Norge kan i utgangspunktet flytte til den kommunen de selv ønsker. Flyktninger blir som hovedregel bosatt med offentlig hjelp ved avtale mellom staten og en bosettingskommune. Bosettingskommunen mottar tilskudd fra staten for flyktningen i bosettingsåret og de påfølgende fire årene. Dersom personen flytter i løpet av denne femårsperioden (sekundærflytting), blir tilskuddet overført til tilflytningskommunen.
Etter perioden for integreringstilskudd, skiller vi ikke mellom tidligere flyktninger og andre innbyggere i landet. Det er positivt om flyktninger blir boende i kommunen de opprinnelig blir bosatt i. For å lykkes med dette, er det viktig med helhetlig innsats for at flyktningene skal bli integrert i lokalsamfunnene og føle at de hører til der de bor.
Det finnes allerede vilkår som skal bidra til at flyktninger blir boende i sin bosettingskommune innenfor femårsperioden. En flyktning har kun rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram etter introduksjonsloven og integreringsloven i bosettingskommunen. Dersom en flyktning flytter før introduksjonsprogrammet er avsluttet, uten avtale mellom de aktuelle kommunene, mister vedkommende rett og plikt til introduksjonsprogram og den tilhørende stønaden (to ganger folketrygdens grunnbeløp).
En flyktning som flytter på eget initiativ i perioden som bosettingskommunen mottar integreringstilskudd for, kan også miste rett til sosiale tjenester i tilflytningskommunen. Dersom en flyktning flytter i denne perioden, uten at flyttingen er avtalt mellom tilflyttingskommunen og fraflyttingskommunen/bosettingskommunen, kan tilflyttingskommunen avslå søknad om tjenester med henvisning til bosettingskommunens ansvar, med mindre det er åpenbart urimelig, jf. forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge § 3. Flyktninger som velger å flytte og som får behov for sosiale tjenester i tilflyttingskommunen, har alltid rett til å søke om sosiale tjenester. NAV-kontoret må behandle søknaden og vurdere konkret om det er åpenbart urimelig å henvise flyktningen tilbake til bosettingskommunen.
SSBs monitor for sekundærflytting blant flyktninger viser at sekundærflyttingen er blitt lavere de første årene etter bosetting for personer bosatt i tidsrommet 2007-2016. Dette settes i sammenheng med at introduksjonsprogrammet gir flyktninger en sterkere forbindelse til sin første bosettingskommune.