Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1020 (2021-2022) Innlevert: 24.01.2022 Sendt: 25.01.2022 Besvart: 31.01.2022 av forsvarsminister Odd Roger Enoksen
Hårek Elvenes (H): Hvor mange seilingsdøgn vil Kystvakten ha i 2022 med fullverdig, embarkert NH-90 kapasitet, og hvor mange slike seilingsdøgn anses som nødvendig for å ivareta Kystvaktens operative evne?
Odd Roger Enoksen: Jeg viser til brev fra Stortingets president av 25. januar 2022 med spørsmål fra stortings-representant Hårek Elvenes om hvor mange seilingsdøgn Kystvakten vil ha i 2022 med fullverdig, embarkert NH90 kapasitet, og hvor mange slike seilingsdøgn som anses nødvendig for å ivareta Kystvaktens operative evne.Kystvakten planlegger med å produsere 680 seilingsdøgn med helikopterbærende fartøy i 2022. Dette tallet er lavere enn normalt av to grunner. For det første er Kystvakten i ferd med gradvis å fase ut den 40 år gamle Nordkapp-klassen som skal erstattes av Jan Mayen-klassen. Fartøyet KV Senja ble utfaset ved årsskiftet, og det første fartøyet av Jan Mayen-klassen er planlagt innfaset først mot slutten av 2022. Dernest gjennomgår KV Svalbard per tid en omfattende teknisk midtlivsoppdatering og ligger på verft frem til midten av mars måned.Maritim helikopterving, 337 skvadron, planlegger med å levere i overkant av 200 døgn med NH90 til Kystvakten i 2022. Dette tallet er beheftet med betydelig usikkerhet basert på erfaringen med NH90 så langt.Kystvaktens behov for å ivareta operativ evne er definert til 270 døgn med helikopter embarkert per helikopterbærende fartøy. Totalt behov for 2022 ville således vært 680 døgn gitt det reduserte antallet planlagte seilingsdøgn. Dette behovet er ikke dekket slik helikoptersituasjonen er per tid. Når Jan Mayen-klassen er innfaset, og Kystvakten igjen har fire operative helikopterbærende fartøyer, vil Kystvaktens behov være 1080 døgn per år. Som stortingsrepresentant Elvenes tør være kjent med er dette en krevende situasjon som ny regjering vil ha fokus på fremover. Det blir leid inn sivile helikoptre i korte perioder for å trene og opprettholde kompetanse i helikopterorganisasjonen om bord på fartøyene, herunder mannskapene som bemanner helikopterdekket og øvrig involvert personell. Kystvakten utnytter også muligheter til å trene med redningshelikoptrene og sivile helikoptre som for eksempel Luftambulansen og Sysselmesterens helikoptre på Svalbard. Videre leier Kystvakten inn sivilt overvåkningsfly som bistår med om lag 500 timer knyttet til maritim overvåkning og billedbygging. Målrettet bruk av overvåkningsflyet kan delvis kompensere for fravær av helikopter, hva angår å avdekke ulovlig utkast/slipping av fisk.