Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1018 (2021-2022)
Innlevert: 24.01.2022
Sendt: 24.01.2022
Besvart: 31.01.2022 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å hjelpe private barnehager og skoler med strømprisene?

Begrunnelse

Alle opplever utfordringer med strømpriser om dagen. Kommunene har god økonomi og mange får i tillegg enorme inntekter gjennom eierskapet til kraftselskap. Private aktører som leverer tjenester for fellesskapet som private barnehager og skoler har også store utfordringer med strømutgiftene. Barnehagesektoren får først tilskudd basert på dagens kostnadsnivå med forsinkelse om 2 år. Dette fremstår som for dårlig for disse aktørene. FrPs forslag om å kompensere alle utgifter over 50 øre ville hjulpet hele næringslivet, inkludert private skoler og barnehager.
For mange private barnehager er den økonomiske situasjonen svært krevende. En undersøkelse blant 400 medlemmer i PBL i november viste at 47 prosent lå an til underskudd i 2021. De enorme strømregningene skaper en vanskelig situasjon her, spesielt siden det ikke finnes en egen ordning for strømstøtte til private barnehager. Et eksempel på dette så vi i BT, som lørdag skrev om Unneland barnehage i Arna. Strømregningen for desember ble på 50.711 kroner. I desember 2020 var regningen på 13.870 kroner, i 2019 var den på 21.000. En mangedobling av strømprisen er vanskelig å takle for en liten barnehage.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Kraftprisene har vært uvanlig høye i Sør-Norge gjennom 2021 og inn i 2022. Jeg har stor forståelse for at de høye strømprisene oppleves krevende for befolkningen.
Regjeringen har lagt fram støttetiltak hvor vi som fellesskap avlaster husholdningene for en høyere andel av strømregningene. Vi har prioritert å få på plass gode ordninger for vanlige folk ved å gjøre direkte kutt private husholdningers strømregninger.
Tilskuddet til private barnehager og skoler baserer seg på utgiftene i offentlige barnehager og skoler, som på dette tidspunktet heller ikke er omfattet av egne strømstøtteordninger.
Tilskuddet til private barnehager beregnes av kommunene og er basert på driftsutgifter i kommunens egne barnehager. Driftstilskuddene er basert på to år gamle regnskap, og ikke faktiske utgifter til offentlige barnehager det enkelte år. Det betyr at utgifter som varierer fra år til år, som eksempelvis strømutgifter, ikke vil bli kompensert på det faktiske utgiftsnivået i de kommunale barnehagene det enkelte år. Men det vil likevel kunne jevne seg ut over tid.
Private barnehager vil få økt tilskudd i de kommunene hvor strømprisene har gitt brutto merkostnader for de kommunale barnehagene. En del av utfordringen for de private barnehagene er at tilskuddsberegningen gjøres basert på regnskapstallene fra to år tidligere, og de vil i utgangspunktet ikke bli kompensert for de høye strømutgiftene som er nå før i 2023 og 2024.
Tilskuddet til private skoler godkjent etter friskoleloven er basert på gjennomsnittlige driftsutgifter per elev i den offentlige skolen to år tidligere. Tilskuddssatsene er nasjonale og gjenspeiler derfor ikke regionale forskjeller i kommunenes utgifter til skoledrift.
Regjeringen følger situasjonen i strømmarkedet tett og hvilke konsekvenser det får for ulike sektorer. Eventuelle nye støtteordninger er et budsjettspørsmål som regjeringen må komme tilbake til.