Geir Jørgensen (R): Hva gjør klima- og miljøministeren for å bedre forholdene for bakkehekkende arter i jordbrukslandskapet, der enkelte arter nå er kritisk eller sterkt truet?
Begrunnelse
Siden årtusenskiftet har vi mistet godt over en tredjedel av alle fugler i kulturlandskapet i Norge. Bakkehekkende arter, som vipe, storspove og sanglerke, er blant de som sliter mest. På den nye rødlista for arter er de to vanlige artene vipe og storspove plassert i hhv. kategoriene kritisk truet og sterkt truet. Artene står i fare for å dø ut i Norge dersom de negative påvirkningsfaktorene ikke adresseres.
Over halvparten, eller hele 57 %, av alle fugler i jordbrukslandskapet i Europa har forsvunnet siden 1980. I Norge viser hekkefuglovervåking gjennomført av BirdLife Norge og NINA at så mye som 40 % av alle fugler tilknyttet det norske kulturlandskapet har forsvunnet bare siden årtusenskiftet. For å forsøke å snu denne utviklingen, ba Klima- og miljødepartementet Miljødirektoratet om å få utredet aktuelle påvirkningsfaktorer og mulige tiltak for å bedre situasjonen nettopp for bakkehekkende fugler i jordbrukslandskapet. Den faglige vurderingen ble gjennomført av BirdLife, og rapporten «Tiltak for bakkehekkende fugler i jordbrukslandskapet» er levert Klima- og miljødepartementet.
Rapporten inneholder en rekke konkrete tiltak som kan gjøres for å bedre forholdene for fugler og naturmangfold i jordbrukslandskapet. Noen av tiltakene er gunstig for flere arter samtidig, og naturmangfold (inkl. insekter) generelt, og kan samles i en handlingsplan for fugler i jordbrukslandskapet.
Den vitenskapelige litteraturen levner liten tvil om hva som er de viktigste årsakene til jordbruksfuglenes tilbakegang, og kort fortalt handler dette både om nedleggelse og intensivering av jordbruksdrift. Norge har vi hatt en kraftig nedgang i antall jordbruksbedrifter, men samtidig et stabilt jordbruksareal de siste 20 årene, noe som gjenspeiler en utvikling mot større gårder og et til dels høyt nivå av nydyrking i perioden. Utviklingen har gitt stadig større avlinger og kostnadseffektivitet i jordbruket, men på bekostning av biodiversitet og fugleliv.
Viktige årsaker er et mindre variert jordbruk, tap av restarealer, omfattende drenering, endringer i grasproduksjon og dyrkingsformer, større og mer effektive maskiner, bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel og redusert brakklegging.