Skriftlig spørsmål fra Geir Jørgensen (R) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:982 (2021-2022)
Innlevert: 21.01.2022
Sendt: 21.01.2022
Besvart: 31.01.2022 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Geir Jørgensen (R)

Spørsmål

Geir Jørgensen (R): Hva gjør klima- og miljøministeren for å bedre forholdene for bakkehekkende arter i jordbrukslandskapet, der enkelte arter nå er kritisk eller sterkt truet?

Begrunnelse

Siden årtusenskiftet har vi mistet godt over en tredjedel av alle fugler i kulturlandskapet i Norge. Bakkehekkende arter, som vipe, storspove og sanglerke, er blant de som sliter mest. På den nye rødlista for arter er de to vanlige artene vipe og storspove plassert i hhv. kategoriene kritisk truet og sterkt truet. Artene står i fare for å dø ut i Norge dersom de negative påvirkningsfaktorene ikke adresseres.
Over halvparten, eller hele 57 %, av alle fugler i jordbrukslandskapet i Europa har forsvunnet siden 1980. I Norge viser hekkefuglovervåking gjennomført av BirdLife Norge og NINA at så mye som 40 % av alle fugler tilknyttet det norske kulturlandskapet har forsvunnet bare siden årtusenskiftet. For å forsøke å snu denne utviklingen, ba Klima- og miljødepartementet Miljødirektoratet om å få utredet aktuelle påvirkningsfaktorer og mulige tiltak for å bedre situasjonen nettopp for bakkehekkende fugler i jordbrukslandskapet. Den faglige vurderingen ble gjennomført av BirdLife, og rapporten «Tiltak for bakkehekkende fugler i jordbrukslandskapet» er levert Klima- og miljødepartementet.
Rapporten inneholder en rekke konkrete tiltak som kan gjøres for å bedre forholdene for fugler og naturmangfold i jordbrukslandskapet. Noen av tiltakene er gunstig for flere arter samtidig, og naturmangfold (inkl. insekter) generelt, og kan samles i en handlingsplan for fugler i jordbrukslandskapet.
Den vitenskapelige litteraturen levner liten tvil om hva som er de viktigste årsakene til jordbruksfuglenes tilbakegang, og kort fortalt handler dette både om nedleggelse og intensivering av jordbruksdrift. Norge har vi hatt en kraftig nedgang i antall jordbruksbedrifter, men samtidig et stabilt jordbruksareal de siste 20 årene, noe som gjenspeiler en utvikling mot større gårder og et til dels høyt nivå av nydyrking i perioden. Utviklingen har gitt stadig større avlinger og kostnadseffektivitet i jordbruket, men på bekostning av biodiversitet og fugleliv.
Viktige årsaker er et mindre variert jordbruk, tap av restarealer, omfattende drenering, endringer i grasproduksjon og dyrkingsformer, større og mer effektive maskiner, bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel og redusert brakklegging.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Representanten viser til situasjonen for bakkehekkende fugl i kulturlandskapet i Norge som omtales i rapporten "Tiltak for bakkehekkende fugler i jordbrukslandskapet". Klima- og miljødepartementet mottok rapporten i 2020. Rapporten peker på svært negative utviklingstrekk samtidig som den identifiserer påvirkningsfaktorer og foreslår tiltak.
Bakkehekkende fugl er avhengige av tilgang til mat, trygge hekkeplasser, redusert trykk fra predatorer og at jordbruksdriften tar hensyn til reir. Arealbruksendringer påvirker fuglenes leveområder negativt gjennom blant annet nedbygging, nydyrking, fremmede arter og gjengroing. Nedgangen i bakkehekkende fugl er en indikator som gjenspeiles i Naturindeks for Norge som viser svakt nedadgående trend i kulturlandskap (indeksen omfatter ikke dyrket mark). Mange av våre bakkehekkende fugler er trekkfugler, og det finnes påvirkningsfaktorer av betydning også utenfor Norges grenser.
Norge har mål om at ingen arter og naturtyper skal utryddes, og at utviklingen til truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres. Det er også fastsatt en oppfølgingsplan for truet natur med mål om bedre utviklingen for trua arter og naturtyper i Norge. Flere statlige etater samarbeider om å gjennomføre planen. Det gjennomføres en rekke tiltak, i et samarbeid mellom miljø- og landbruksforvaltningen, for bakkehekkende fugl.
Miljøforvaltningen gir tilskudd til ivaretakelse av truede naturtyper, som for eksempel til brenning av kystlynghei og slått av artsrike enger som fugler er avhengige av for hekking, matkilder og rasteplasser. Det gis også midler til restaurering av våtmarker og myr som er spesielt viktig for vadefugl, og til utsatt slått og tilpasset drift i hekkeperioden hos åkerrikse og svarthalespove. Gjennom handlingsplan for åkerrikse er det etablert et norsk kontaktnettverk gjennom Birdlife, som overvåker arten. Ved antatt eller sikkert hekkefunn varsler de statsforvalteren som kan inngå en avtale med bonden for å kompensere for tapt slått og fôrenheter. I tillegg kan det inngås avtaler som bl.a. forplikter grunneier til å avvente slått til vipa har fått frem flyvedyktige unger.
Gjennom jordbrukets regionale miljøprogram kan det gis tilskudd til tilrettelegging for bakkehekkende fugl, eksempelvis utsatt slått, endret kjøremønster og tilrettelegging av "vipestriper". Det er en rekke tiltak i jordbrukets miljøordninger for å skjøtte og istandsette beite- og slåttemarker. Bønder kan også søke midler til istandsetting og skjøtsel av naturverdier gjennom ordningene som forvaltes lokalt, herunder spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og ordningen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL).
Miljøforvaltningen gir tilskudd til fjerning av fremmede skadelige arter for å redusere gjengroing og spredning av fremmede planter som kan redusere leveområder for fugl, eller fortrenge stedegen vegetasjon og insekter. Mink er en trussel mot bakkehekkende fugl og uttak gjennomføres i samarbeid med Norges Jeger- og Fiskerforbund. Slike tiltak er i tråd med "Tiltaksplan om bekjempelse av fremmede organismer".
Tilgang på insekter er viktig som matkilde for fugl. Det er utarbeidet en "Tiltaksplan for ville pollinerende insekter" som har som målsetting å sikre levedyktige bestander av villbier og andre pollinerende insekter for å opprettholde pollinering i matproduksjon og naturlige økosystem. Tiltak i jordbrukslandskapet som pollinatorsoner kan også gi le og næring til bakkehekkende arter.
Internasjonalt deltar Norge aktivt i de kommende forhandlingene om en ny global naturavtale under Konvensjonen for biologisk mangfold. Norge deltar også i arbeidet under Bonnkonvensjonen om bevaring av trekkende ville dyr, inkludert trekkfugler.
Representanten påpeker at det har vært store struktur- og driftsendringer i det norske landbruket de siste tiårene. Disse utviklingstrendene er gjenstand for diskusjoner med jordbruksavtalens parter i de årlige jordbruksforhandlingene.