Skriftlig spørsmål fra Freddy André Øvstegård (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:912 (2021-2022)
Innlevert: 13.01.2022
Sendt: 14.01.2022
Besvart: 21.01.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Freddy André Øvstegård (SV)

Spørsmål

Freddy André Øvstegård (SV): Helseforskningsloven hindrer FHI i å gjøre loddtreknings, randomiserte- eller kontrollstudier av koronatiltakenes effekt. FHI har tidligere bedt om unntak i loven for å kunne gjøre slike studier, i brev 11.08.20 til HOD og KD, og senest i Khrono 13.01.22. Den forrige regjeringen avviste FHIs forespørsel.
Hvordan vurderer statsråden nå behovet for bedre forskning på effekten av smitteverntiltak, og FHIs ønske om unntak i loven for å kunne gjennomføre slik forskning?

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Under koronaviruspandemien har vi satt i verk smitteverntiltak som har hatt omfattende konsekvenser for den enkelte og for samfunnet. Jeg er enig i at vi trenger mer og bedre forskning på effekten av smitteverntiltak.
Under en krise trengs det rask tilgang til statistikk og data, gode muligheter for å koble data, gode forsknings- og analysemiljøer med riktig kompetanse, samt raske og riktig kvalitets-sikrede kunnskapsoppsummeringer som politikere kan legge til grunn for sine beslutninger.
Det er i samfunnets interesse å ha et regelverk som ikke er i veien for at vi skaffer oss kunnskap vi kan bruke til å gjøre de riktige beslutningene. Helseforskningslovens krav om samtykke fra de som deltar i forskningsprosjekter og smittevernlovens krav om at alle tiltak skal være smittevernfaglig begrunnet, skal beskytte borgerne.
Det er mer krevende å forske på samfunnsmessige tiltak som følge av pandemien enn forskning knyttet til behandling av pasienter. Under koronapandemien har det vært arbeidet kontinuerlig med kunnskapsgrunnlaget innenfor det som er dagens mulighetsområde. Men det er riktig at helseforskning på ikke-farmakologiske smitteverntiltak, som for eksempel stengte skoler, stengte spisesteder og utesteder og reiserestriksjoner, har vært krevende å gjennomføre. Vi vet at summen av samfunnsrettede tiltak har vist seg effektive for å redusere smitten, men vi vet for lite om effekten av hvert enkelt tiltak og om konsekvensene av tiltakene. Dette ønsker regjeringen å gjøre noe med.
Pandemien har med andre ord vist svakheter i dagens kunnskapssystem og gjort det klart at vi trenger bedre beredskap for håndtering av kunnskapsbehov når en krise inntreffer. Mer kunnskap vil gjøre det mulig å respondere raskere og bedre på en krise. For å få på plass et bedre system er det flere juridiske, etiske, tekniske og organisatoriske problemstillinger som må vurderes. Vi må vurdere hvordan gjeldende regelverk praktiseres på tvers av departementene og underliggende instanser, samt eventuelle muligheter til å effektivisere saksbehandling, forenkle regelverket og praktiseringen av det. Vi må også vurdere regelverk for, og etiske sider ved, bruk av randomiserte forsøk, og vi må vurdere andre metoder for å avdekke årsakssammenhenger. Vi trenger effektiv og sikker infrastruktur for tilgang til, deling av og bruk (sammenkobling) av relevant statistikk og data i kriser. Dette arbeidet er vi i gang med under ledelse av Kunnskapsdepartementet.
Jeg kan også nevne at FHI har etablert et Senter for forskning på epidemitiltak, som skal utføre effektstudier av smitteverntiltak og styrke kunnskapsgrunnlaget for beslutninger om tiltak ved epidemier. Dette senteret arbeider også med å identifisere og kartlegge barrierer for gjennomføring av effektstudier av smitteverntiltak.