Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Laabak (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:876 (2021-2022)
Innlevert: 11.01.2022
Sendt: 12.01.2022
Besvart: 21.01.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Bjørnar Laabak (FrP)

Spørsmål

Bjørnar Laabak (FrP): Hva vil statsråden gjøre i forhold til manglende kapasitet innen eldreomsorgen med hensyn til korttidsplasser og langtidsplasser i sykehjem?

Begrunnelse

I følge kommunenes innrapporterte data til Helsedirektoratet per august 2021 var det 609 personer som bodde i eget hjem i påvente av langtidsplass, 869 som mottok korttidsopphold i påvente av langtidsplass og 324 stod på venteliste til korttidsopphold (helsedirektoratet.no/statistikk/venteliste-pa-sykehjem). Ubehandlede søknader om korttidsopphold eller langtidsopphold kommer i tillegg.
Per november 2021, 2020 i parentes, var det i Fredrikstad kommune 38 (46) personer med vedtak om langtidsplass i sykehjem som ventet i korttidsplass, 29 (16) personer ventet hjemme, 28 (20) bodde i dobbeltrom og det var 42 (44) ubehandlede søknader. Det er grunn til å tro at situasjonen er tilsvarende i flere kommuner (ref. budsjettnotater 2021/2020).
I tillegg til ovennevnte er det et vesentlig antall eldre som står på venteliste for omsorgsbolig.
Emil Mørch med over tretti sykehjemsplasser benyttes ikke i Fredrikstad kommune samtidig som behovet har vært økende de siste par årene som følge av pandemi, men også fordi antall personer over 80 år øker. At nye sykehjem er under bygging hjelper lite på dagens situasjon. Det hjelper lite for de eldre, som venter på sykehjemsplass, at kommuner selv er tilfredse med å gi tjenester på lavere nivå i begrepet omsorgstrappa når de eldre har vedtak om å befinne seg øverst i trappa.
Oppslag i Fredriksstad Blad forteller at sykehjem nå tar i bruk midlertidige dobbeltrom, møterom og kjøkken for å finne plass til strømmen av sykehuspasienter som trenger sykehjemsplass fordi det ikke lenger er kapasitet i sykehjemmene.
Slitasje på ansatte, sykefravær og karantene medfører ytterligere press på de kommunale tjenestene.
At eldre skal bo hjemme så lenge som mulig må ikke medføre at faglige vurderinger av behov for sykehjemsplass settes til side eller nedvurderes, eller at eldre må bo hjemme etter at de har fått vedtak om langtidsplass fordi kommunene reduserer kapasiteten med økonomisk begrunnelse.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Innledningsvis vil jeg understreke at jeg er svært opptatt av at alle som trenger det får forsvarlige og gode bo- og tjenestetilbud. Eldre skal være trygge på at fellesskapet stiller opp.
Det er et kommunalt ansvar å sørge for forsvarlige og gode helse- og omsorgstjenester til personer som har behov for dette. Av loven fremgår klart at pasienten har rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig dersom det er det eneste kommunale tilbudet som etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering kan sikre pasienten nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. I disse tilfellene skal pasienten eller brukeren tildeles plass og kan ikke settes på venteliste. Kommunen må etter loven foreta en individuell vurdering av den enkeltes behov, og på den bakgrunn tilpasse et forsvarlig tjenestetilbud. I utformingen av tjenestetilbudet er det klargjort at det skal legges stor vekt på hva brukeren mener. Vurderingen forutsetter en tverrfaglig utredning. Behandlende leges vurderinger skal sammen med andre relevante opplysninger vektlegges i den helse- og omsorgsfaglige vurderingen som kommunen foretar og være en del av beslutningsgrunnlaget.
Det er av sentral betydning å få avdekket eventuell svikt i helse- og omsorgstjenesten. Vi har derfor etablerte tilsynssystemer som arbeider med dette. Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsynet med helse- og omsorgstjenesten i landet. Videre skal statsforvalteren føre tilsyn med om tjenestene er i samsvar med det som er bestemt i lover og forskrifter. Målet med tilsynene er hele tiden å påse og veilede, slik at tjenestene som ytes er av forsvarlig karakter og i samsvar med gjeldende regelverk.
I tillegg til å ha det overordnede ansvaret for at de kommunale tjenestene ytes i tråd med lov, har kommunen også finansieringsansvaret for tjenester etter helse- og omsorgstjeneste-loven. Når det gjelder finansiering av bygninger og boliger kan kommunen finansiere dette selv eller for eksempel søke om investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser fra Husbanken.
Regjeringen vil gjennom en helhetlig politikk styrke kommunene og legge til rette for at alle skal få et godt tilbud, tilpasset deres behov. Allerede i statsbudsjettet for 2022 har regjeringen, i tillegg til investeringstilskuddet, økt kommunenes frie inntekter med 2,5 milliarder kroner.