Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:775 (2021-2022)
Innlevert: 31.12.2021
Sendt: 03.01.2022
Besvart: 12.01.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Vil helseministeren ta initiativ for å finne en hurtigere og god løsning for de danske legestudentene slik at de kan jobbe i Norge?

Begrunnelse

30. desember kan man lese i BT at nyutdannede leger står klar til å bidra i helsekrisen men stoppes av byråkrati.
Flere leger utdannet i Danmark står klare til å bidra med sin kompetanse i Norge. Behandlingen av søknadene til flere som ønsker autorisasjon som lege i har tatt lang tid og lovnadene vært flere. Nå frykter mange at jobbene som venter på dem skal gå i vasken. De ønsker å bidra i ulike stillinger men er utålmodige på svar.
I 2016 fant man en løsning med polske myndigheter da medisinstudenter i Polen havnet i en lignede situasjon. Spørsmålsstiller er undrende på hvorfor man ikke klarer å finne en løsning denne gang i en meget krevende tid med mangel på helsepersonell.
Link til artikkel:
https://www.bt.no/nyheter/innenriks/i/G3nWlB/legejobben-staar-klar-hun-vil-bidra-i-krisen-men-helsedirektoratets-s

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Det er beklagelig at mange nyutdannede medisinske kandidater må vente lenger enn forventet på å få behandlet sine søknader om autorisasjon i Norge. Jeg har forståelse for at den lange saksbehandlingstiden kan skape vanskeligheter for medisinske kandidater og påvirke planer som de har lagt.
Bakgrunnen for situasjonen er at godkjenningspraksisen ble endret i juli 2021 som en konsekvens av at EFTA-domstolen kom med enkelte avklaringer av EØS-retten innen området. EFTA-domstolen kom blant annet til at EØS-utdannede yrkesutøvere hadde krav på å få sine yrkeskvalifikasjoner vurdert av godkjenningsmyndighetene selv om de ikke har fullført hele utdanningsløpet i utdanningslandet. Dette åpner for at yrkesutøvere kan søke om godkjenning på et tidligere tidspunkt enn det som var tilfelle tidligere.
Gruppen som nå venter på å få sine søknader behandlet er medisinske kandidater som ikke har fullført en 12 måneders avsluttende praksisperiode som i Danmark er en del av grunnutdanningen i medisin (KBU). Gruppen har med andre ord ikke fullført hele det danske medisinutdanningsløpet (grunnutdanningen) og har heller ikke rett til full yrkesutøvelse i Danmark. Det er om lag 40 medisinske kandidater som er i denne gruppen.
For å kunne vurdere autorisasjonssøknadene til denne gruppen må Helsedirektoratet gjøre individuelle vurderinger av om utdanningen som de aktuelle medisinske kandidatene har fullført er jevngod med norsk medisinutdanning. Dette følger av helsepersonelloven § 48 a bokstav c. Direktoratet har etter loven ikke adgang til å lempe på vilkårene.
Dersom disse medisinske kandidatene hadde gjennomført praksisperioden i Danmark, ville de vært omfattet av en ordning med automatisk godkjenning som følger av EØS-retten. Da ville det ikke blitt foretatt noen vurdering av hvorvidt utdanningene anses jevngode – fordi de har rett på automatisk godkjenning. Dette er normalløsningen etter EU-regelverket, som er fastsatt for å sikre nettopp forutsigbarhet og rask saksbehandling.
I noen tilfeller trenger Helsedirektoratet særskilt utdanningsfaglig kompetanse i vurderingen av den utenlandske utdanningen. Derfor innhenter de råd fra fagkyndige til å gjøre disse faglige vurderingene. Disse fagkyndige er som oftest representanter fra de norske utdanningene. Rent praktisk inngår direktoratet egne avtaler med ulike utdanningsinstitusjoner som får ansvaret for å vurdere utdanningene. Direktoratet har avtale med Universitetet i Oslo når det gjelder vurderinger av utenlandske medisinutdanninger.
I dette tilfellet har det av ulike årsaker vist seg krevende å få på plass tilstrekkelig dokumentasjon til å vurdere de danske utdanningene. Universitet i Oslo skal derfor før jul ha meldt tilbake til Helsedirektoratet at de ikke kan levere faglige råd for utdanningene til disse medisinske kandidatene. Det har også blitt stilt spørsmål ved om dagens opplegg der kun ett enkelt medisinsk fakultet har ansvar for å gjøre vurderingene, er hensiktsmessig.
Helse- og omsorgsdepartementet vil derfor i samarbeid med Kunnskapsdepartementet snarlig gjennomføre et møte med de medisinske fakultetene og Helsedirektoratet, slik at vi kan få på plass et opplegg som raskt kan sikre at det kan bli gjennomført faglige vurderinger av utdanningene til denne gruppen.
Det er mange som er opptatt av denne saken, og flere har påpekt det paradoksale i at det skal vise seg krevende å vurdere danske utdanninger. Jeg ønsker å understreke at denne situasjonen ikke har oppstått fordi det på noen måte er sådd tvil om kvaliteten på de danske medisinutdanningene.
Jeg ønsker også å påpeke at praksisendringen ikke har endret situasjonen for de legene som fullfører hele utdanningsløpet i Danmark. Disse kvalifiserer fortsatt til automatisk godkjenning i Norge. Om lag 120 leger med utdanning fra Danmark har fått automatisk godkjenning i Norge etter praksisendringen.
Videre er det viktig å påpeke at vi har en autorisasjonsordning for å sikre pasientsikkerhet og kvalitet i tjenestene. Vi stiller derfor høye krav til behandling av autorisasjonssøknader, og vi kan ikke senke disse for enkeltgrupper selv om vi kan ha grunn til å føle oss trygge på visse utdanninger. Det er i denne forbindelse et poeng at de aktuelle medisinske kandidatene ikke har samme utdanningsbakgrunn: nær halvparten av de medisinske kandidatene som venter på å få søknadene sine behandlet har tatt deler av utdanningen sin i andre land enn Danmark.