Begrunnelse

I Hurdalsplattformen slår regjeringa fast at de skal stoppe utviklinga mot kommersialisering og oppstykking i barnevernssektoren og gradvis fase ut store kommersielle aktører innenfor barnevernet. Kommersielle aktører har vokst sterkt innenfor barnevernstjenestene. Til tross for at det er et offentlig ansvar å ta seg av utsatte barn, og at de ideelle aktørene var først ute, drives en stadig større del av den private barnevernssektoren nå av kommersielle aktører. Det største kommersielle markedet ligger i kjøp av institusjonsplasser, som hovedsakelig er statens ansvar. Omtrent halvparten av institusjonsplassene i barnevernet er drevet av private aktører, og anslagsvis 70 prosent av disse drives igjen av kommersielle selskaper. To tredjedeler av barneverns-markedet er nå konsentrert i fem store konsern. Flere av konsernene eies av oppkjøpsfond registrert i skatteparadis. Neste år utløper majoriteten av rammeavtalene staten har med både ideelle og kommersielle barnevernsaktører på institusjonsområdet. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er nå i gang med forhandlinger om nye avtaler.
I Klassekampen (14.12.21) framgår det at i forhandlingene staten skal ha med de kommersielle aktørene, skal de største selskapene prioriteres, som Stendi og Humana. Dette strider, etter spørsmålsstillers syn, mot regjeringens egne lovnader i Hurdalsplattformen.