Begrunnelse

Vi trenger flere i jobb og vi trenger flere som kan skape disse jobbene. Derfor bør målet vårt være å gjøre Norge til det beste landet for å starte og drive bedrift.
For å få til det trenger vi kapital og høykvalifisert kompetanse fra hele verden, også fra land utenfor EØS.
Mange land har kommet langt. I Storbritannia er halvparten av alle selskaper som vokser raskest stiftet av minst en innvandrergründer. I Sverige skaper innvandrergründere over 300 000 jobber, 9 prosent av alle arbeidsplasser i privat sektor.
I mitt og statsrådens eget hjemfylke, Rogaland, representerer førstegenerasjons innvandrerne 15 % av befolkningen. Over halvparten kommer fra land utenfor EØS-området. Arbeidsinnvandring utgjør den største gruppen av innvandrere i Rogaland og en stor andel jobber innen energibransjen. Her bør det, i hele landet, være et stort potensialt for verdiskaping.
En av utfordringene det meldes om er at terskelen for de som har arbeidstillatelse tilknyttet et bestemt arbeid hos en bestemt arbeidsgiver, jf. utlendingsforskriftens § 6-1 sjette ledd, for å gå over til å starte for seg selv, er høy.
Man kan søke tillatelse som selvstendig næringsdrivende, men for de som allerede er her som expats er det ingen sømløs overgang. Utfordringen er - slik jeg har fått det opplyst - at overgangen til å bli selvstendig næringsdrivende er brokete, og man må si opp jobben sin for å få slik tillatelse. Dermed kan Norge gå glipp av mange potensielt lovende gründerideer.
Jeg har forståelse for at det må settes noen rammer og avgrensninger her, men jeg ønsker å høre statsrådens synspunkt på hvilke muligheter som er der i dag og hva vi sammen kan få til for å gi enda flere muligheten til å skape en arbeidsplass for seg selv og andre.