Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:736 (2021-2022)
Innlevert: 19.12.2021
Sendt: 20.12.2021
Besvart: 04.01.2022 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Hvorfor har ikke regjeringen bedt Israel trekke tilbake terrorlistingen av de seks palestinske organisasjonene, hvilken dato var «fristen» som utenriksministeren refererte til i Stortinget 15. desember, er denne fristen passert og har regjeringen i så fall gitt Israel en ny frist og innen hvilken dato krever regjeringen nå at Israel skal legge frem dokumentasjon?

Begrunnelse

Israel har satt seks palestinske sivilsamfunnsorganisasjoner på sin terrorliste. Disse seks organisasjonene forsvarer rettighetene til fengslede barn, rettighetene til ofre for etnisk rensing, og dokumenterer krigsforbrytelser overfor internasjonale domstoler. Regjeringen vil foreløpig ikke fordømme denne terrorlistingen og sier den venter på mer israelsk dokumentasjon, som må komme «innen rimelig tid». For hver dag som går uten at terrorlistingen oppheves, kommer imidlertid den israelske okkupasjonsmakten et skritt nærmere å knuse det palestinske sivilsamfunnet. I Klassekampen 14. desember sa utenriksministeren at regjeringen vil be Israel omgjøre beslutningen om å terrorliste seks palestinske organisasjoner, dersom Norge ikke får dokumentasjon som rettferdiggjør terrorlistingen «innen rimelig tid». Utenriksministeren svarte ikke avisen på hva hun mener er «rimelig tid».
Under debatten om bevilgninger på statsbudsjettet for 2022, kapitler under Utenriksdepartementet mv. (rammeområde 4) og Forsvarsdepartementet mv. (rammeområde 8), ba Rødt utenriksministeren om å avklare hva som var «rimelig tid». I svaret sa utenriksministeren at Israel «har fått en frist til å legge frem dokumentasjon som de da ikke har gjort», men uten å oppgi når denne fristen var eller om fristen var passert allerede eller ikke. Spørsmålsstiller var ikke kjent med at regjeringen har gitt Israel en frist for å legge fram dokumentasjon. Dersom fristen ligger fremover i tid er det vanskelig å forstå hvor utenriksministeren ved så mange anledninger har nektet å oppgi hvilken dato det dreier seg om. Dersom fristen allerede er passert bør utenriksministeren forklare hvorfor Norge ikke da har bedt Israel oppheve terrorlistingen.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Sivilsamfunnet i Palestina spiller en viktig rolle for å fremme respekt for menneskerettigheter, folkeretten og demokratiske prinsipper. Dette er viktige rammebetingelser for en forhandlet to-statsløsning, som er en målsetning for Norges engasjement i Midtøsten.
Jeg er sterkt bekymret for at handlingsrommet for sivilt samfunn i Palestina blir stadig mer begrenset. Det gjør det vanskeligere å få pålitelig informasjon om menneskerettsbrudd – og overgrep.
Jeg har advart om at den israelske beslutningen om å terrorliste seks palestinske organisasjoner vil begrense dette handlingsrommet ytterligere. Sårbare grupper som barn, kvinner og fattige bønder vil bli rammet særlig hardt.
Vi har nulltoleranse for mislighold av tilskuddsmidler, og har uttrykkelig bedt Israel om å dokumentere de alvorlige anklagene. Vi er i dialog med Israel, og konsulterer også andre giverland og FN om saken. Om vi ikke innen rimelig tid får tilstrekkelig informasjon som underbygger beslutningen om terrorlisting, vil vi i samråd med andre giverland be om at den omgjøres.
Utenriksdepartementet har allerede utbetalt alle midler som er innvilget for 2021 til MR-organisasjonen Al Haq, i tråd med gjeldende tilskuddsavtale. Søknader om støtte for 2022 vil bli behandlet i 2022.
Norge følger nøye med på utviklingen i arbeidsforholdene for sivilsamfunnsorganisasjonene i Palestina og har gjentatte ganger tatt dette opp i Sikkerhetsrådet og overfor relevante myndigheter. Norge har over tid vært en sterk støttespiller for palestinsk sivilsamfunn. Det vil vi fortsette med å være.