Begrunnelse

Det heter i Hurdalsplattformen at «regjeringa er spesielt bekymra for kåra til kvalitetsjournalistikken.»
Innsynsreglene i rettspleien er av stor betydning for de redaktørstyrte journalistiske mediene, enten det er tale om store redaksjoner med dedikerte journalister innenfor retts- og kriminaljournalistikken, eller en mindre redaksjon som mer sporadisk dekker aktuelle rettssaker.
Formålet med dokumentinnsyn for allmennheten er å føre kontroll med, og bygge tillit til, den offentlige myndighetsutøvelsen. Dette er av stor betydning på straffesaksfeltet, der myndighetene har et maktmonopol. Mediene representerer allmennheten i reglene om offentlighet i straffesaker. Størst mulig åpenhet og innsyn i rettspleien er derfor helt avgjørende for at pressen skal kunne utføre sin samfunnsfunksjon.
Norske regler på området har ikke vært vesentlig endret på 20 år, til tross for at det her har skjedd en betydelig rettsutvikling i Den europeiske menneskerettsdomstolen.
28. februar i år leverte jusprofessor Ragna Aarli en utredning til Justis- og beredskapsdepartementet om «Dokumentoffentlighet i straffesaker». Her legger hun til grunn at det har vært et paradigmeskifte i spørsmålet om åpenhet, og at pressen står i en særstilling når det gjelder retten til innsyn. Hun foreslår betydelig utvidelse av allmennhetens og journalistenes innsynsrett i straffesaksdokumenter. Det er behov for at loven tilpasses dette paradigmeskiftet.