Begrunnelse

Det vises til mitt spørsmål i dokument nr. 15:529 av 29.11.21, samt statsrådens svar på spørsmålet av 02.12.21. Fra statsrådens svar vises det særlig til følgende avsnitt:

«Lovlige ytringer som er beskyttet av ytringsfriheten er i utgangspunktet ikke noe som politiet skal invitere til frivillig samtale på grunnlag av. Men vurderingen kan stilles seg annerledes når det er snakk om visse ytringer i randsonen av straffebestemmelsen, eller hvor det er en utvikling i innholdet i de ytringene som er person fremsetter. Skillet mellom en lovlig og en straffbar ytring er for øvrig ikke alltid så lett å trekke, og beror blant annet på konteksten.»

Det er for det første av interesse å få vite hvilken type lovlige ytringer statsråden anser for å være i «randsonen av straffebestemmelsen». Videre ønsker spørsmålsstiller svar på om statsråden er av den oppfatning at det på dette området er en glidende overgang mellom lovlige og ulovlige ytringer hvor politiet i en «randsone» har et ulovfestet handlingsrom til å reagere overfor den som har fremsatt en ytring i «randsonen», og en avklaring på hvilke ulovfestede virkemidler statsråden mener at politiet da eventuelt kan ta i bruk ved ytringer i «randsonen».
Det vises avslutningsvis til at advokat Jon Wessel-Aas, som i tillegg til å være leder av Advokatforeningen har ytringsfrihet som spesialfelt, er kritisk til den praksisen i politiet som var gjenstand for mitt opprinnelige spørsmål. I artikkel på document.no den 06.12.21 heter det:

«Politiet skal ligge unna lovlige ytringer. Man kan ikke ha bekymringssamtaler med folk som har ytret seg lovlig, for å «forebygge» at de ytrer seg ulovlig i fremtiden, sier advokat og ytringsfrihetsekspert Jon Wessel-Aas til Document. Politiet må reagere når ytringer er straffbare. At man kontrollerer folk, gjennomfører bekymringssamtaler, til tross for at de ikke har uttrykt seg ulovlig, er farlig på ytringsfrihetens område, understreker Wessel-Aas.»