Skriftlig spørsmål fra Ole-Ansger Nepomuk Martini (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:561 (2021-2022)
Innlevert: 02.12.2021
Sendt: 03.12.2021
Besvart: 13.12.2021 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Ole-Ansger Nepomuk Martini (V)

Spørsmål

Ole-Ansger Nepomuk Martini (V): Vil statsråden sørge for fortgang i arbeidet med å realisere eit godt desentralisert behandlingstilbod for personar med kjønnsinkongruens?

Begrunnelse

I Noreg er det “Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens” (NBTK) som er tillagt ansvar for å drive pasientbehandling for diagnosen kjønninkongruens. Etter rettleiaren for “Nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten" (jan 2017) er det berre dei helseføretaka som er tillagt ansvar for ein nasjonal eller regional behandlingsteneste som skal drive høgspesialisert pasientbehandling innanfor det fagområdet som tenesta er godkjent for. Det betyr at alle andre sjukehus og helseføretak pliktar å tilvise pasientar til dette behandlingstilbodet den nasjonale behandlingstenesta er tillagt ansvar for.
Fleire, deriblant organisasjonen FRI– Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (FRI) og Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI), har uttalt at dagens behandlingstilbod for personar med kjønnsinkongruens ikkje er godt nok. Blant anna blir det vist til at behandlingstilbodet for kjønnsinkongruens er altfor sentralisert, når det naturlegvis bur folk med denne diagnosen over heile landet. Det blir også etterlyst meir kompetanse om kjønnsinkongruens blant behandlarar.
Helseregionane fekk i 2020 som oppgåve å opprette regionsenter for kjønnsinkongruens. Dette med bakgrunn i “Nasjonal faglig retningslinje for helsetjenestetilbud til personer med kjønnsinkongruens”, som blei offentleggjort i juni 2020. Fagdirektørane i Helse Vest, Helse Midt og Helse Nord sette derfor saman ei arbeidsgruppe som fekk som oppgåve å skissere korleis organiseringa av regionsenter for kjønnsinkongruens kan vere. Arbeidsgruppa konkluderte her med at all type kjønnsbekreftande medisinsk behandling fortsatt skal utførast hos NBTK.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Jeg er enig med representanten Nepomuk Martini i at behandlingstilbudet til personer med kjønnsinkongruens ikke er godt nok. I Hurdalsplattformen har regjeringen slått fast at vi særlig vil gjennomgå og styrke tilbudet til personer med kjønnsinkongruens. Jeg vil påse at de regionale helseforetakene arbeider så raskt de kan med å få på plass regionale tilbud som møter pasientgruppens behov for helsehjelp.
Når det gjelder forholdet mellom den nasjonale behandlingstjenesten og tilbudet som skal utvikles på lavere nivåer, presiserte Helsedirektoratet følgende i et brev til Harry Benjamin ressurssenter i august i år:
"Den nasjonale behandlingstjenesten skal være et tilbud til høyspesialisert behandling f.eks. innenfor behandling med hormoner og kirurgi. Den høyspesialiserte behandlingen skal fortsatt være sentralisert til ett sted i Norge. En nasjonal behandlingstjeneste behandler pasienter etter definerte henvisningskriterier. De regionale helseforetakene må i samarbeid utarbeide henvisningskriteriene. De regionale tilbudene bygges opp slik at de kan gi tilbud i tråd med de overordnede rammene retningslinjen gir.
De færreste vil ha behov for helsehjelp ved den nasjonale behandlingstjeneste. Helsehjelp til pasientgruppen omfatter mye mer enn høyspesialisert behandling. Det har vært mange tilbakemeldinger gjennom flere år på at pasienter ikke har hatt tilgang på helsehjelp de har rett til og kan ha nytte av. Helsedirektoratet mener det bør tilrettelegges for at de pasienter som ikke trenger høyspesialisert helsehjelp kan få tilbud på et lavere nivå ved at det opprettes kompetente regionale sentre og at lavterskeltilbudet i den kommunale helse- og omsorgstjeneste styrkes."
De regionale helseforetakene har tidligere opplyst at etableringen av det nye desentraliserte tilbudet er utfordrende og tidkrevende på grunn av stor faglig usikkerhet og uenighet om behandling av personer med ikke-binær kjønnsidentitet (personer som ikke opplever å tilhøre verken hunkjønn eller hankjønn). I et møte i forrige uke mellom departementet, Likestillings- og diskrimineringsombudet og de regionale helseforetakene om saken ble det anslått at de regionale tilbudene kan komme gradvis i gang i løpet av 2022. På spørsmål om innholdet i behandling utelukker ikke foretakene at noe kirurgi og noe hormonbehandling i fremtiden kan utføres regionalt, under veiledning fra den nasjonale behandlingstjenesten for kjønnsinkongruens. Ifølge foretakene er det særlig fastsettelse av indikasjonsstilling som er vanskelig. Denne kompetansen finnes foreløpig i liten grad andre steder enn ved den nasjonale behandlingstjenesten på Rikshospitalet.
Jeg forstår godt at mange mennesker og deres pårørende er frustrerte over den lange ventetiden på det regionale behandlingstilbudet. Samtidig er det dessverre også slik at pandemien tar mye av oppmerksomheten i helseforetakene for tiden. Uavhengig av de forsinkende faktorene kommer jeg til å følge nøye med på den videre fremdriften med å få på plass et helhetlig helsetilbud for personer med kjønnsinkongruens.