Skriftlig spørsmål fra Kristoffer Robin Haug (MDG) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:542 (2021-2022)
Innlevert: 01.12.2021
Sendt: 02.12.2021
Rette vedkommende: Kommunal- og distriktsministeren
Besvart: 10.12.2021 av kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram

Kristoffer Robin Haug (MDG)

Spørsmål

Kristoffer Robin Haug (MDG): Vil landbruksministeren ta initiativ til å stanse hyttebygging i leveområder til villrein, for å forsikre at leveområdet til denne truede arten ikke innskrenkes ytterligere?

Begrunnelse

Menneskelige aktiviteter har ført til at verdens artsmangfold nå gjennomgår en sjette masseutryddelse. Hoveddrivkraften er arealbruk som fører til nedbygging av natur. Også i Norge er artsmangfoldet truet. Artsdatabanken la nylig fram en oppdatert oversikt over truede norske arter, og oppgir at 9 av 10 arter er hovedsakelig truet av arealinngrep som fører til at habitat og livsgrunnlag forsvinner og forringes. I Norge er hytteutbygging én av de viktige formene for arealinngrep som har negativ påvirkning på natur.
For første gang har nå den norske villreinbestanden blitt plassert på Artsdatabankens rødliste som en nært truet art. En hovedårsak til at villreinens leveområde reduseres er hytteutbygging og tilhørende ferdsel i fjellområder. Rondane nasjonalpark er en av Norges viktigste leveområder for villrein, og et av få områder der villreinbestanden fortsatt innehar sitt opprinnelige naturlige preg.
Per 1.1.2019 fantes det i overkant av 10 000 hytter, setrer og buer innenfor hensynssonen for Rondane-Sølnkletten, ifølge rapporten “Silhuett Rondane: Hvordan bevare villreinen” av Norsk institutt for naturforskning. Siden nasjonalparken ble opprettet i 1962, har villreinens leveområde i Rondane blitt halvert, og villreinbestanden er isolert i tre-fire ulike enheter skilt fra hverandre av infrastruktur og menneskelig aktivitet. Til tross for beskyttelsen gitt av områdets status som nasjonalpark, og at mange grep har blitt tatt for å verne villreinen og villmarkspreget i Rondane, er villreinstammen her den i Norge som i dag er under mest press.
Samtidig er det nylig gitt klarsignal for en større utbygging i Eidfjord som innbefatter hytter og skianlegg. Prosjektet er omstridt, og det er godt dokumentert at det vil ha negative følger for den sårbare villreinbestanden på Hardangervidda.
Rondane og Hardangervidda er to eksempler på det som utspiller seg over store deler av landet, og som fører til at den norske villreinbestanden nå er truet. Naturkonsekvensene av arealinngrep som hyttebygging, inngår ikke i en helhetlig nasjonal oversikt, og er ikke underlagt nasjonale føringer som effektivt forhindrer en utilsiktet bit-for-bit nedbygging av norsk natur. Resultatet er at arealinngrep gradvis innskrenker leveområder for norske arter, der særlig hytteutbygging og tilhørende ferdsel er hoveddrivkraften som har presset den norske villreinbestanden opp i et hjørne. For å forsikre at vi har en bærekraftig bestand av villrein i Norge, er det behov for nasjonale føringer som forhindrer naturskadelig hytteutbygging i villreinområder.

Bjørn Arild Gram (Sp)

Svar

Bjørn Arild Gram: Villrein er en nasjonal ansvarsart, og Norge har en internasjonal forpliktelse til å ta vare på villreinen og dens leveområder. Norge forvalter de siste rester av vill fjellrein i Vest-Europa. Som følge av global tilbakegang på om lag 40 prosent siden 1990, er villreinen regnet som truet (VU/sårbar) på den globale rødlisten (IUCN, Red List of Threatened Species). I Norge har den fram til nå vært regnet som livskraftig, men vår bruk av arealer i fjellet og forstyrrelser og ikke minst skrantesyke, legger stadig større press på villreinstammene våre. Villreinen er nå kategorisert som «nær truet» på den nasjonale rødlista for arter 2021.

Det er utarbeidet syv regionale planer for ti prioriterte fjellområder med villrein. Planene fastsetter en langsiktig arealforvaltning som balanserer mellom bruk og vern av arealene. De bygger på nasjonalt villreinfaglig kunnskapsgrunnlag. Planene skal sikre at villreinen har leveområder av tilstrekkelig størrelse og kvalitet på tvers av fylkes- og kommunegrenser. Et sentralt mål med de regionale planene er å unngå en «bit-for-bit»-utbygging som på lang sikt vil ødelegge livsgrunnlaget for villreinen. Det er den samlede effekten av ulike naturinngrep og menneskelig ferdsel som er avgjørende for hvordan villreinen bruker sine leveområder. Det er derfor nødvendig å vurdere dette på landskapsnivå. Det er også i andre villrein-områder utarbeidet helhetlige planer gjennom regional og kommunal arealplanlegging.

De regionale planene har plankart med retningslinjer for arealbruk. Villreinens leveområder omfatter store arealer. Områdene som er mest sårbare for inngrep, er definert som nasjonalt villreinområde. Her skal hensynet til villreinens arealbehov veie tyngst, og det skal for eksempel ikke tillates ny fritidsbebyggelse.

Planene åpner opp for fritidsbebyggelse i randsonen i områder der det er vurdert at konfliktnivået er lavere. De regionale planene forutsettes fulgt opp i juridisk bindende kommunale planer. Planene skal også legges til grunn for statlig, regional og kommunal planlegging og virksomhet.

Hovedinntrykket er at oppslutningen om de regionale planene er god, og at de gir et viktig grunnlag for videre planlegging og saksbehandling. Hvis kommunale planer bryter med intensjonen bak de regionale planene, og tilsidesetter nasjonale interesser, skal statsforvalteren og fylkeskommunen vurdere å fremme innsigelse. Innsigelser på plansaker i villreinområdene er et viktig virkemiddel for å ivareta hensyn til villreinen.

Det ble fastsatt en kvalitetsnorm for villrein sommeren 2020. Målet med kvalitetsnormen er å bidra til at villrein, og de ulike villreinområdene, forvaltes på en slik måte at nasjonale miljømål nås, og at internasjonale forpliktelser overholdes. Kvalitetsnormen vil styrke kunnskapsgrunnlaget om de ulike villreinstammene og -områdene, og skal være retningsgivende for myndighetenes forvaltning i alle saker som har betydning for villrein, også arealplanlegging. Kommunal- og moderniseringsdepartementet utarbeider en veileder om fritidsbebyggelse som snart er ferdig, som også skal gi råd om hvordan hensyn til naturmangfold skal ivaretas i arealplanleggingen.

Jeg mener at vi har etablert et godt plan- og forvaltningsregime for villreinen i Norge, som gir grunnlag for en god forvaltning av villreinens arealbruk. Programmet med regionale planer, som ble utviklet i perioden 2007-2014, viser at plan- og bygningsloven er et viktig verktøy for avveiningen mellom bruk og vern av arealene. Samtidig må planene følges opp og oppdateres. Jeg legger til grunn at dette skjer gjennom et godt samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunene, statsforvalterne, verneområdeforvaltningen, sektormyndigheter, organisasjoner og andre interessenter.