Skriftlig spørsmål fra Rauand Ismail (MDG) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:531 (2021-2022)
Innlevert: 30.11.2021
Sendt: 30.11.2021
Besvart: 08.12.2021 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Rauand Ismail (MDG)

Spørsmål

Rauand Ismail (MDG): Kan klima- og miljøministeren dokumentere at budsjettenigheten mellom Ap, Sp og SV vil føre til større kutt i klimagassutslippene i 2022 enn Solberg-regjeringens budsjett for 2022 ville gjort?

Begrunnelse

Mandag 29. november presenterte Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV en enighet om statsbudsjettet for 2022.
Budsjettet inneholdt enkelte positive nyheter for kutt i klimagassutslippene, som en høyere CO2-avgift for oljebransjen, noe lavere kompensasjon av økt CO2-avgift gjennom veibruksavgiften og en utsettelse av 26. konsesjonsrunde på norsk sokkel. Samtidig er det fortsatt flere tiltak som trekker i motsatt retning, som lavere CO2-avgift for bilister enn for resten av samfunnet, og at det fortsatt skal utdeles utvinningstillatelser gjennom den såkalte TFO-ordningen, som utgjør nesten samtlige utvinningstillatelser.
Det har foreløpig ikke blitt presentert en oversikt over hvor store kutt i klimagassutslipp budsjettenigheten innebærer i 2022, eller om budsjettenigheten mellom Ap, Sp og SV innebærer større eller mindre utslippskutt enn det regjeringen Erna Solberg gikk inn for i sitt siste statsbudsjett.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Å beregne effekten på utslipp av klimagasser av enkelttiltak eller en pakke med tiltak er metodisk krevende. Utvikling og bruk av klimavennlig teknologi kan være et eksempel. Slik teknologi er viktig for å løse klimaproblemet, og Norge bruker betydelige ressurser på utvikling av klimavennlig teknologi. Det er imidlertid svært vanskelig å anslå effekten av denne ressursbruken på det enkelte budsjettår. Det er for eksempel usikkert hvor raskt, hvor sterkt og i hvilken sektor økt innsats på forsking og teknologiutvikling vil gi resultater i form av reduserte utslipp, mens det er noe lettere å estimere effekten av avgiftsøkninger. Dette gjør det krevende å sammenligne ulike typer klimatiltak med hverandre. Departementet har derfor ikke kunnet beregne hvor mye budsjettenigheten kutter i antall tonn CO2-ekvivalenter i 2022.

For å videreutvikle den faglige metodikken slik at vi med større presisjon skal kunne anslå klimaeffekten av statsbudsjettet på en god måte, og slik at man kan sammenligne f.eks. effekten av avgiftsøkninger vs. støtte til omstillingstiltak, har det blitt oppnevnt et teknisk beregningsutvalg for klima. Utvalget er blant annet gitt i oppgave å foreslå metoder for beregninger av klimaeffekt av statsbudsjettet, herunder metoder for å anslå virkninger på klimagassutslipp av endringer både på statsbudsjettets inntekts- og utgiftsside.

Budsjettenigheten mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstre inneholder en rekke gode grep som vil redusere utslippene både på kort og lang sikt. Blant annet styrkes Enova med til sammen 750 mill. kroner, CO2-avgiften for ikke-kvotepliktige utslipp og kontinentalsokkelen økes med 28 pst. utover prisjustering, det satses ytterligere på fossilfrie anleggsplasser, raskere utrulling av hydrogen og omstilling i skipsfarten. Videre styrkes insentivene til å velge nullutslippsbiler ytterligere, gjennom økt CO2-komponent i engangsavgiften for varebiler, redusert omregistreringsavgift for elbiler. På toppen av dette kommer friske penger til forsert utbygging av ladeinfrastruktur der hvor dette ikke er privatøkonomisk lønnsomt. Disse grepene bidrar utvilsomt til raskere klimaomstilling, og derved større kutt, men som nevnt over, uten at man kan gi presise anslag av hvor mange tonn dette kutter i budsjettåret 2022.

I tillegg er flere virkemidler i klimapolitikken er hverken synlig på utgift- eller inntektssiden i statsbudsjettet. Eksempler kan være reguleringer i form av krav eller forbud, og avtaler. I budsjettenigheten pekes det også på en rekke grep for klima og grønn omstilling som ikke vil være synlige i statsbudsjettet for 2022, men som allikevel kan bidra til utslippsreduksjoner på sikt.

Ettersom Regjeringen ønsker å bruke klimautslippsbudsjetter som styringsinstrument for framtidige budsjetter, vil jeg legge stor vekt på å bidra til at vi får utviklet en metodikk som gjør at vi i større grad kan anslå framtidige utslippskutt, altså i tillegg til å rapportere på kutt som allerede har funnet sted. Jeg vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte etter hvert som dette arbeidet skrider fram.