Skriftlig spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:529 (2021-2022)
Innlevert: 29.11.2021
Sendt: 30.11.2021
Besvart: 02.12.2021 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): Ser statsråden noe problematisk ved politiets praksis om bekymringssamtaler på bakgrunn av lovlige ytringer som er beskyttet av ytringsfriheten?

Begrunnelse

Det vises til Olav Østrems bok "Hatefulle ytringer - lov og rett i krenkelsens tid" hvor han har intervjuet Jim Kristiansen om hans praksis som lensmann i Salten i Nordland, på side 45 i boken:

"Lensmann Kristiansen har flere ganger vært med på å oppsøke folk etter at de har postet meldinger som er på kanten. En alvorlig prat etterfulgt av en oppfordring om å ta det med ro, er da resepten. Folk har nemlig ikke alltid tenkt gjennom det de skriver på sosiale medier, er Kristiansens erfaring."

En slik praksis reiser flere prinsipielle spørsmål. Det er derfor av interesse å vite statsrådens syn på saken.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Politiloven § 16 regulerer bekymringssamtaler med mindreårige. Jeg går ut fra at representanten med sitt spørsmål sikter til den typen bekymringssamtaler som ikke er lovregulert, men som er forankret i de overordnede bestemmelsene i politiloven §§ 1 og 2, som blant annet gir politiet i oppgave å forebygge kriminalitet og opprettholde offentlig orden.
Kommunikasjon og dialog med publikum er viktige verktøy for politiet og vesentlig i den forebyggende innsatsen. Å forebygge kriminalitet innebærer å være i forkant og arbeide for at en straffbar handling ikke blir begått.
Ytringsfriheten er vernet både i Grunnloven og flere internasjonale konvensjoner som Norge er bundet av. Straffebestemmelsen om hatefulle ytringer representerer en skranke for ytringsfriheten og må tolkes i lys av Grunnloven og aktuelle konvensjonsbestemmelser.
Lovlige ytringer som er beskyttet av ytringsfriheten er i utgangspunktet ikke noe som politiet skal invitere til frivillig samtale på grunnlag av. Men vurderingen kan stilles seg annerledes når det er snakk om visse ytringer i randsonen av straffebestemmelsen, eller hvor det er en utvikling i innholdet i de ytringene som er person fremsetter. Skillet mellom en lovlig og en straffbar ytring er for øvrig ikke alltid så lett å trekke, og beror blant annet på konteksten.
Jeg kjenner ikke til de nærmere omstendigheter og vurderinger som er gjort i aktuelt tilfelle, herunder av forholdet til ytringsfriheten. Men jeg legger til grunn at politiet har foretatt gode, politifaglige og juridiske vurderinger av tiltaket, og at det er vurdert opp mot kravet til at det må være nødvendig og stå i forhold til situasjonens alvor, formålet og omstendighetene for øvrig.