Skriftlig spørsmål fra Rauand Ismail (MDG) til statsministeren

Dokument nr. 15:524 (2021-2022)
Innlevert: 29.11.2021
Sendt: 30.11.2021
Besvart: 07.12.2021 av statsminister Jonas Gahr Støre

Rauand Ismail (MDG)

Spørsmål

Rauand Ismail (MDG): I mars 2022 samles FNs medlemsland til fjerde og siste forhandlingsrunde om en global havavtale.
Hvordan vil statsministeren, som ny leder av Det internasjonale panelet for en bærekraftig havøkonomi, bidra til at Norge tar en lederrolle i forhandlingene for å sikre en avtale som gjør det mulig å verne minst 30 prosent av verdenshavene innen 2030, slik Erna Solberg tidligere har forpliktet Norge til?

Begrunnelse

Vi er inne i FNs havforskningstiår, og det er med rette et stort fokus på å ta vare på livet i havet. 30 prosent av verdens fiskebestander trues av overfiske, samtidig som destruktive fiskemetoder truer annet liv i havet. I tillegg sliter havet med forsuring, oppvarming, forurensning fra plast og andre kilder samt negativ påvirkning fra andre industrier som for eksempel olje- og gassutvinning. Statsministeren har tidligere uttalt “Hvis havet var en organisme ville vi definert det som en truet art”. Siden den gang har situasjonen blitt enda verre for havet.
Forskere, inkludert forskerne i det internasjonale havpanelet anbefaler at minst 30 prosent av verdenshavene vernes innen 2030. Erna Solberg forpliktet våren 2021 Norge til dette målet. Skal man nå et slikt mål er det sentralt at man får på plass en global havavtale, som gjør det enkelt og effektivt å verne havområder i internasjonalt farvann. Internasjonalt farvann utgjør ⅔ av verdens havområder og dekker nesten halve planeten. Likevel finnes det i dag ingen effektive mekanismer for å opprette marine verneområder. Forvaltningen er splittet opp i regionale og sektorspesifikke forvaltningsinstitusjoner, hvor det ikke finnes noen institusjon med mandat til å se på samlet økosystembelastning eller opprette tverrsektorielt marint vern.
Den beste praksisen for forvaltning av internasjonalt farvann finner vi kanskje i Antarktis, som forvaltes av CCAMLR, men selv der ser vi at landene i CCAMLR-konvensjonen sliter med å bli enige om tilstrekkelig marint vern. Det kan verden endre i forhandlingen om den globale hav-avtalen som det nå forhandles om i FN. Fjerde og forhåpentligvis siste forhandlingsmøte for den avtalen skal avholdes fra 7.-18. mars 2022.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Det vises til spørsmål fra representanten Rauand Ismail til statsministeren som han har bedt meg svare på.
Det er på det rene at situasjonen i mange havområder rundt om på jorden er alvorlig. Viktige årsaksfaktorer er overfiske, endret arealbruk, klimaendringer og forurensning. Utfordringene havet står overfor, men også de mulighetene havet gir, var bakteppet for at Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi ble etablert i 2018. Panelet består av 15 sittende stats- og regjeringssjefer i kyst- og havland fra hele verden og ledes av Norges statsminister og Palaus president. Panelet vektlegger at 100 % av havene må forvaltes på en bærekraftig måte - havene må forvaltes på en måte som gjør økosystemene robuste og sikrer rikt naturmangfold og biologisk produksjon som kan gi grunnlag for videre høsting og verdiskaping.
Områdebaserte bevaringstiltak skal bidra til å ta vare på viktig undervannsnatur og økologiske funksjoner. Slike tiltak kan, sammen med andre forvaltningsverktøy, være viktige virkemidler for å stoppe og reversere dagens negative utvikling. Norge mener derfor at minst 30 % av verdens hav bør bevares gjennom marine verneområder og andre effektive områdebaserte bevaringstiltak. Et slikt mål er anbefalt av Høynivåpanelet, og Norge arbeider for at dette globale målet skal bli en del av det nye rammeverket for naturen for perioden frem til 2030 som skal vedtas under Biodiversitetskonvensjonen i 2022. Som del av dette arbeidet deltar Norge aktivt i flere internasjonale initiativer, f.eks. Global Ocean Alliance som er etablert for å fremme 30 %-målet.
De største utfordringene finnes i kystnære områder, men også lengre ut er situasjonen alvorlig. Derfor etablerte FNs Generalforsamling i 2017 en konferanse for å fremforhandle en ny avtale under FNs Havrettskonvensjon om vern og bærekraftig bruk av marint naturmangfold i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon. Tre av fire berammede forhandlingsmøter er gjennomført, og det fjerde er indikert for 7.-18. mars 2022.
Norge har støttet FN-forhandlingene aktivt. For å bidra til fremdrift i prosessen har Norge blant annet arrangert en serie workshops i samarbeid med The International Union for the Conservation of Nature (IUCN) og land fra Afrika, Asia, Karibia og Stillehavet. Norge arbeider for at avtalen skal fremme helhetlig, bærekraftig og vitenskapsbasert havforvaltning og styrke de folkerettslige rammene for ivaretagelse av internasjonale havområdene. Gode regler for etablering av marine verneområder og andre områdebaserte tiltak vil være en viktig del av dette.