Skriftlig spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:517 (2021-2022)
Innlevert: 28.11.2021
Sendt: 29.11.2021
Besvart: 08.12.2021 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Terje Halleland (FrP)

Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Kan finansministeren gi en oversikt over netto utvikling av avgiftsnivå for 2021 (som vedtatt i revidert budsjett) sammenliknet med 2013 (siste vedtatte budsjett under Stoltenberg-regjering), samt gi en tilsvarende oversikt netto utvikling i AP/SP regjeringens foreslåtte 2022-budsjett sammenliknet med revidert budsjett 2021?

Begrunnelse

I et oppslag i Nettavisen 21.11.21, gir Senterpartiets Geir Pollestad inntrykk av at avgiftene økte kraftig under borgerlig regjering med 6,3 milliarder, mens de blir 2,3 mrd.kr lavere med SP. Dette stemmer ikke med tall finansdepartementet tidligere har gitt om temaet. Det fremstår derfor som om påståelige Senterpartirepresentanter har andre tall enn finansdepartementet om hva som historisk er vedtatt i statsbudsjettene samt hva som ligger i nåværende budsjettforslag.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Geir Pollestad uttalte følgende i Nettavisen 21. november: «Ser man litt stort på det, så økte avgiftene under Siv Jensens tid som finansminister med 6,3 milliarder. I tilleggsproposisjonen legger vi opp til å redusere avgiftene med 2,3 milliarder». Siv Jensens periode som finansminister omfattet budsjettene fra og med 2014 til og med 2020. I perioden fra 2013 til og med statsbudsjettet for 2020 er det anslått at merverdiavgiften, særavgiftene, tollavgiftene, sektoravgiftene og gebyrene samlet sett økte med 6,3 mrd. 2020-kroner i helårseffekt. Skatter som gir inntekter til Folketrygden (trygdeavgift og arbeidsgiveravgift), avgift på arv og gaver og avgifter i petroleumsvirksomheten, er ikke regnet med i dette. Provenyvirkningen som oppgis er beregnet påløpt virkning da endringene ble gjennomført. For endringer som trådte i kraft i løpet av året, brukes helårsvirkningen.
I regjeringens forslag til budsjett for 2022 ble avgifter og gebyrer redusert med til sammen 2, 3 mrd. kroner bokført i 2022 sammenlignet med forslaget til regjeringen Solberg, se tabell 1.2 i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022).
Merverdiavgiften, særavgiftene, tollavgiftene, sektoravgiftene og gebyrene ble til sammen økt med 1,2 mrd. 2022-kroner fra 2013 til og med Revidert nasjonalbudsjett 2021 når alle endringer er fullt faset inn. Anslaget inkluderer ikke fjerning av flypassasjeravgiften fordi det var et midlertidig koronatiltak. Hadde regjeringen Solbergs forslag til budsjett for 2022 blitt vedtatt, ville avgifter, gebyrer mv. økt med om lag 4 mrd. 2022-kroner i perioden fra 2013.
Når en holder flypassasjeravgiften utenfor, ville regjeringens forslag til budsjett for 2022 økt avgifter og gebyrer med om lag 450 mill. kroner når endringene er fullt faset inn, se tabell 1.4 i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022). Beregningen er i forhold til referansesystemet for 2022.