Skriftlig spørsmål fra Himanshu Gulati (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:455 (2021-2022)
Innlevert: 23.11.2021
Sendt: 24.11.2021
Besvart: 30.11.2021 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Himanshu Gulati (FrP)

Spørsmål

Himanshu Gulati (FrP): Hvordan vil statsråden sikre at private barnehager som har høyere kostnader til pensjon enn hva pensjonspåslaget gir i pensjonstilskudd faktisk får disse kostnadene dekket, og vil statsråden ta initiativ til at private barnehager i kommuner hvor kommunale barnehagers pensjonsutgifter delvis finansieres gjennom premiefond får dekket tilsvarende det de kommunale barnehagene har i faktiske pensjonsutgifter (og ikke bare det rapporterte kostnadsnivået som vil fremstå lavere enn det faktiske nivået dersom kommunen bruker premiefond)?

Begrunnelse

I tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for 2022 vises det til at private barnehager kan få ekstra tilskudd til sine pensjonskostnader dersom kostnadene overstiger det pensjonspåslaget gir dem i pensjonstilskudd. Private barnehager som har pensjonskostnader som overstiger kommunenes egne pensjonskostnader vil imidlertid ikke kunne få disse dekket gjennom søknadsordningen. Kommunens egne pensjonskostnader danner dermed en øvre grense for hvor mye private barnehager kan få dekket når det gjelder pensjon.
Dersom kommunen i tillegg finansierer deler av sine pensjonskostnader gjennom bruk av premiefond, vil kommunens rapporterte kostnader til pensjon bli lavere, selv om årets pensjonspremie er den samme. Ved å bruke premiefond til dekning av egne pensjonskostnader kan dermed kommunene senke den øvre grensen for hvilket kostnadsnivå på pensjon de er forpliktet å finansiere hos de private barnehagene.
PBL (Private Barnehagers Landsforbund), som organiserer over 2.100 private barnehager i hele Norge, melder om en klar tendens til at stadig flere kommuner benytter seg av premiefond for dekning av pensjonskostnader til ansatte i kommunale barnehager, og på den måten senke den øvre grensen for finansiering.
For eksempel finansierte Oslo kommune i 2019 hele 40 prosent (192 millioner kroner) av sine pensjonskostnader ved å hente penger fra premiefond. Oslo kommune sine finansieringsforpliktelser overfor private barnehager hva angår pensjon falt dermed tilsvarende ettersom det den øvre grensen ble nær halvert fra 2020 til 2021. Premiefondsbruken var av en slik størrelse at Oslo kommunes øvre grense ble lavere enn hva pensjonssjablongen utgjorde i tilskudd.
Det innebærer at samtlige private barnehager i Oslo kommune, som i 2021 opplevde å ha høyere kostnader enn hva pensjonspåslag finansierte, ikke vil få dekket sine pensjonskostnader. Tilsvarende finansieringsgrep, med påfølgende reduserte finansieringsforpliktelser for kommunen, ble gjort i 10-15 andre kommuner i 2021.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Private barnehager får tilskudd fra kommunen etter reglene i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager (forskriften). Grunnlaget for beregningen av driftstilskuddet er kommunens driftsutgifter i tilsvarende kommunale barnehager. For pensjonsutgifter skal kommunen i stedet gi et pensjonspåslag på driftstilskuddet, jf. forskriften §§ 3 og 4. Det er etablert en søknadsordning som innebærer at private barnehager som har høyere pensjonsutgifter enn det som blir dekket gjennom påslaget, kan få dette dekket, jf. § 4a.
I tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for 2022 foreslår regjeringen å nedjustere pensjonspåslaget til private barnehager fra dagens 13 prosent til 10 prosent. I dag får om lag 90 prosent av de private barnehagene dekket sine pensjonsutgifter med påslaget på 13 prosent. Med et påslag på 10 prosent vil om lag 70 prosent av barnehagene få sine utgifter dekket. Dette vil medføre at søknadsordningen vil bli mer brukt enn i dag.
Søknadsordningen for private barnehager med høye pensjonsutgifter er oppad begrenset til kommunens pensjonsutgift per heltidsstilling i egne tilsvarende barnehager. Kommunens pensjonsutgift fremgår av kommuneregnskapet. Dette danner dermed en øvre grense ("tak") for hvor mye den private barnehagen kan søke om. Det følger av den kunngjorte merknaden til § 4a at “[b]eregning av kommunens pensjonsutgifter skal basere seg på kommunens pensjonspremier, inkludert reguleringspremier. (..) Årlig bruk av premiefond skal trekkes fra.“
En virksomhet kan finansiere årlig pensjonspremie enten ved premieinnbetalinger eller ved bruk av premiefond. Et premiefond tilhører virksomheten og stammer fra tilbakeføringer av betalinger og overskudd i pensjonsordningen fra tidligere år.
Både kommuner og private barnehager kan ha premiefond. For en privat barnehage vil premiefondets midler bestå av offentlige tilskudd fra tidligere år og avkastningen på disse. Dette er innskudd som er regnskapsført tidligere, og som kan ha vært grunnlag for forhøyet tilskudd gjennom Søknadsordningen tidligere år. På samme måte har midlene i kommunens premiefond ligget til grunn for beregningen av kommunens pensjonsutgifter tidligere år.
Dersom bruk av kommunens premiefond ikke trekkes fra, vil deler av kommunenes pensjonsutgifter føres dobbelt. Dette er fordi disse midlene allerede har inngått i kommunenes pensjonsutgifter et tidligere regnskapsår, og dermed også vært grunnlag for å danne "taket" for søknadsordningen for de private barnehagene et tidligere år.
Kommuner og private barnehager kan bruke premiefondet sitt ulikt i samme år. I enkeltår der kommunene bruker mye av premiefondet til å finansiere pensjonsutgiftene vil det si at kommunen har relativt lav premieinnbetaling. Det kan resultere i at den private barnehagen opplever at "taket" for søknader er lavt. Men dette er altså midler som har ligget til grunn for beregningen av kommunens pensjonsutgifter tidligere år. I andre år vil ikke kommunene bruke av premiefondet, som vil gjøre at barnehagene opplever et høyt "tak". Departementet vil i tiden framover ha dialog med KS om praktiseringen av søknadsordningen i kommunene.
Departementet har forenklet søknadsordningen ved å fjerne det tidligere kravet om at pensjonsutgiftene måtte være "vesentlig" høyere enn det som blir dekket gjennom pensjonspåslaget, for å få disse dekket. Endringen vil etter planen tre i kraft 1.1.2022. Dersom forslaget i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for 2022 om å nedjustere satsen for pensjonspåslaget vedtas, vil søknadsordningen i tiden framover brukes av flere private barnehager.
Det er derfor viktig å få tilbakemeldinger fra sektoren om hvordan ordningen fungerer. I høringen av ny regulering av private barnehager i 2019 fikk departementet tilbakemeldinger om at det er behov for presisering av dokumentasjonskravet for private barnehager i søknadsordningen. Dette vil denne regjeringen jobbe videre med. Jeg vil også følge med på hvordan søknadsordningen fungerer for de private barnehagene, og vil blant annet ha dialog med KS og PBL om det er behov for mer støtte og veiledning til private barnehager og kommuner om ordningen.