Dagfinn Henrik Olsen (FrP): Det er i dag selskaper som har lyktes med å utvikle samt har tatt i bruk teknologien som har løst de utfordringer som næringen står ovenfor. Noen av disse har brukt flere hundre millioner på å utvikle teknologi som de i nest omgang ikke får ta i bruk uten å følge det ordinære regelverket. Et lukket anlegg på land slipper selvfølgelig disse reglene.
Vil statsråden ta initiativ til å få laget et regelverk som legger til rette for at lukkede merder på sjøen får et eget regelverk som i større grad likestilles med oppdrett på land?
Begrunnelse
En rekke aktører langs Norges-kysten ønsker å investere store beløp som kan bidra til vekst og utvikling av den norske sjømatnæringen.
Norge eksporterer sjømat for over 100 milliarder kroner årlig, hvorav laks står for nesten 68%.
84 % av all laks eksporteres uten bearbeiding. En foredling til eksempelvis filet kunne gitt en omsetningsvekst på 20 milliarder og ville skapt tusenvis av arbeidsplasser i Norge. Derfor bør det i en ny konsesjonsrunde i størst mulig grad fokuseres på krav om lokale ringvirkninger.
Det må skapes rammebetingelser for videre utvikling og bruk av ny teknologi i Norge, slik at hovedandelen av veksten innen lakseproduksjonen kommer langs norskekysten, at dette skaper arbeidsplasser langs kysten og at en større andel også bearbeides og videreforedles i Norge, fremfor at en viktig potensiell verdiskapning kjøres rett ut av landet som en sløyd laks.
Norge i dag er verdens største lakseprodusent. Det er stor etterspørsel etter denne laksen, og etterspørselsøkningen har vært større enn produksjonsøkningen de siste år. Dette har over de siste 2-3 år medført en betydelig prisøkning. Denne prisøkningen har igjen resultert i at det nå er under utbygging og planlegging RAS anlegg andre plasser i verden. Disse har en planlagt produksjonskapasitet som overstiger dagens produksjon i Norge. Man betaler ikke konsesjonsavgift for etablering av landanlegg. Skal Norge bevare sin posisjon som ledende lakseprodusent, bør det derfor nå tas grep raskt.
Havbruksnæringen har store muligheter for økt ekspansjon og verdiskaping gjennom økt produksjon, oppdrett av nye arter og større grad av videreforedling. Dette forutsetter en god håndtering av biologiske utfordringer som lakselus, sykdommer, rømming og utslipp, samt lav dødelighet i produksjonen.
Det er i dag svært strenge vilkår for tildeling av konsesjon for havbruk og oppdrett uavhengig om det er åpne eller lukkede merder. Konsesjonsvilkårene må differensieres og liberaliseres for havbruksanlegg som eksempelvis har lukkede merder og begrenset utslipp dersom teknologiutviklinger skal lønne seg.