Skriftlig spørsmål fra Mari Holm Lønseth (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:303 (2021-2022)
Innlevert: 09.11.2021
Sendt: 09.11.2021
Besvart: 17.11.2021 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Mari Holm Lønseth (H)

Spørsmål

Mari Holm Lønseth (H): Hvilke grep tar regjeringen for å håndtere en potensiell økning i migranter som følge av situasjonen i Øst-Europa?

Begrunnelse

Situasjonen langs EUs yttergrense i øst er ustabil. Særlig er situasjonen på grensen mellom Hviterussland og Polen alvorlig. Landet har erklært unntakstilstand og tusenvis av soldater vokter grensen for å unngå en ukontrollert migrasjonsstrøm til Europa. Den 17. oktober skrev VG om at migranter lokkes til Hviterussland med falske pakketurer fra menneskesmuglere som selger migranter et falskt håp om en inngangsbillett til Europa. Samme avis siterer anonyme kilder i NATO på at migranter brukes av Hviterussland som en brikke i et politisk spill for å legge press på EU. Håpet om et bedre liv i Europa brukes i et storpolitisk spill hvor migrantene blir skadelidende. Norge må være forberedt på en ny migrasjonsbølge. Det må arbeides i nærområdene for å unngå at mennesker må legge ut på flukt. Høyre i regjering håndtere en omfattende migrasjonskrise i 2015. Etter denne krisen er det etablert styrket beredskapsplanverk, ankomstsenter i Råde, for å nevne noe. Videre er det nødvendig å sørge for at vi fremdeles har en streng innvandringspolitikk som ikke oppmuntrer til menneskesmugling eller at migranter legger ut på farefull ferd med livet som innsats. På migrasjonsområdet har regjeringen lansert opprettelse av en solidaritetspott i 2022 for å avhjelpe mennesker på fukt i deres nærområder, som ikke virker å ha noen relevans for den aktuelle situasjonen. Derimot varsler regjeringen i tilleggsproposisjonen til neste års statsbudsjett at den vil kutte regionbevilgningene til Europa og Sentral-Asia med 128 mill. kroner, som vil kunne medføre mindre norsk deltagelse i denne innsatsen.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Utviklingen på EUs yttergrense mot Hviterussland er svært bekymringsfull. EU står overfor en situasjon hvor Hviterussland bruker migranter som et pressmiddel. Dette er uakseptabelt. Som Schengen-land har Norge solidaritet med EU og landene som er berørt. Norge har bidratt med ulike støttetiltak gjennom EUs samordningsmekanisme for sivile kriser, og delt erfaringer fra våre tiltak i forbindelse med ankomstene til Norge i 2015/16.
Migrasjonen fra Hviterussland har hittil ikke medført økt antall asylsøkere til Norge. Dette kan endre seg, og vi følger situasjonen nøye. Det er imidlertid svært vanskelig å foregripe hvorvidt Norge vil bli berørt på kort eller lengre sikt. Utlendingsdirektoratet (UDI) har, sammen med Politiet, et delegert ansvar for beredskap knyttet til håndtering av endringer i antallet asylsøkere til Norge. Dette omfatter regelverkstiltak og innkvartering av asylsøkere i tillegg til Politiets beredskapsplaner, som ble oppdatert etter migrasjonskrisen i 2015.
I kjølvannet av flyktningkrisen i 2015/2016 ble det vedtatt en rekke innstramninger i regelverket for å håndtere de høye ankomsttallene, hvorav de fleste fortsatt er gjeldende i dag. Det ble bl.a. gitt en beredskapshjemmel som på visse vilkår kan settes i verk i en krisesituasjon med ekstraordinært høye ankomster av asylsøkere. Da kan asylsøknader fra personer som ankommer norsk grense fra et nordisk naboland nektes realitetsbehandling, og personene kan bortvises.
Dagens utlendingsregelverk har flere hjemler som vil være relevante i en situasjon med høye asylankomsttall. Dette gjelder særlig adgangen til å nekte realitetsbehandling av asylsøknader fra personer som kommer til Norge via trygge tredjeland, Dublin-regelverket og Den nordiske passkontrolloverenskomsten. Utlendingsforvaltningen har også ulike hurtigprosedyrer, bl.a. for behandling av antatt åpenbart grunnløse asylsøknader.
Når det gjelder håndtering av asylsøkere som kommer til Norge, vil jeg poengtere at departementet har delegert det operative ansvaret for innkvarteringen av asylsøkere til Utlendingsdirektoratet (UDI). Som en del av dette ansvaret skal UDI til enhver tid ha beredskap for å kunne håndtere raske endringer i antallet asylsøkere til Norge.
Nasjonalt ankomstsenter i Råde kommune, hvor asylsøkerne registreres og innkvarteres i ankomstfasen samtidig som de får sin sak behandlet, representerer et strategisk element i asylmottaksstrukturen, og ble etablert under ankomstkrisen i 2015. Siden har senteret blitt videreutviklet og representerer i dag et viktig forhåndsforberedt beredskapstiltak for den innledende asylfasen. UDI og politiet samarbeider tett ved senteret, bl.a. for å sikre informasjon om identitet, ankomstrute, m.m. Ankomstsenteret er raskt skalerbart dersom det oppstår en rask og uventet økning i asylankomstene, selv om pandemihåndteringen midlertidig legger noen begrensninger på kapasitetsutnyttelsen.
Videre har UDI de siste årene bl.a. utviklet en egen mottaksstrategi, der ankomstberedskap inngår som et sentralt element. Som en del av mottaksstrategien har UDI inngått rammeavtaler for asylmottak. Rammeavtalene bidrar til at UDI kan skalere opp kapasiteten raskere enn gjennom ordinære anskaffelser av mottakskapasitet. UDI har også forlenget rammeavtaler om akuttinnkvartering. Videre har UDI en avtale med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) om lagring av telt og rammeavtaler for floteller, skip og levering av brakkerigger. For å sikre en forsvarlig beredskap ved Schengens yttergrense i Finnmark, har UDI bl.a. anskaffet et eget asylmottak i Sør-Varanger kommune med forventet oppstart 1. desember i år. I tillegg har UDI tilgang på et bygg i Vestleiren ved Storskog grenseovergangssted.
For å sikre en minimums mottakskapasitet, herunder å sikre at det opprettholdes et minimumsmarked for asylmottaksoperatører i en situasjon med vedvarende lav kapasitet i asylmottakssystemet, slik vi kan sies å ha i den perioden vi er inne i nå, er det også etablert en ordning med såkalt basiskapasitet. Denne ordningen skal sikre et minimum av asylmottak i drift, selv om asylankomsttallene er lave. Normalt skaleres antallet asylmottaksplasser i tråd med prognosen for asylmottaksbeboere, men med basiskapasiteten er det bestemt at man ikke bygger ned asylmottakskapasitet i tråd med prognosen når antallet asylmottaksbeboere er på et tilstrekkelig lavt nivå. Ordningen med basiskapasitet ble først innført i 2018, og ble vedtatt videreført av Stortinget under budsjettbehandlingen i 2021. Ordningen innebærer at UDI inneværende år har planlagt for minimum 2850 tilgjengelige plasser, i tillegg til Nasjonalt ankomstsenter. I Prop. 1 S for 2022 er nivået justert til 2 735 tilgjengelige plasser, i tillegg til Nasjonalt ankomstsenter, noe regjeringen har sluttet seg til.
Selv om tiltakene UDI har iverksatt de siste årene sikrer en god grunnberedskap for den innledende ankomstfasen, kan det likevel bli krevende for UDI dersom asylankomstene øker utover den kapasiteten de har tatt høyde for gjennom sitt beredskapsplanverk. En situasjon med gradvis økende ankomsttall vil også være enklere å håndtere enn en situasjon med plutselige og svært høye ankomsttall. Jeg minner i den forbindelse om at per i dag så er fremdeles ankomstnivået til Norge svært lavt i et historisk perspektiv.