Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:237 (2021-2022)
Innlevert: 01.11.2021
Sendt: 02.11.2021
Besvart: 10.11.2021 av olje- og energiminister Marte Mjøs Persen

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): I regjeringserklæringen står følgende: “Regjeringen vil sørge for at petroleumsselskapene integrerer stresstesting av klimarisiko i sine beslutninger og rapporterer på dette til Oljedirektoratet.”
Vil regjeringen stille krav om at en slik stresstesting av klimarisiko beregnes ut i fra Parisavtalens mål om å holde temperaturøkningen på 1,5 grader, og baseres på de olje- og gasspriser det Internasjonale Energibyrået, opererer med i sine prognoser for at verden skal nå 1,5 graders scenariet?

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: I regjeringens tiltredelseserklæring varslet statsministeren at regjeringen vil føre en rettferdig klimapolitikk som kutter utslipp og skaper jobber. Klimakrisen er vår tids største utfordring, og bærekraftig bruk av naturressursene er avgjørende for verdiskaping, arbeidsplasser og bosetting over hele landet. Tiltredelseserklæringen peker på at klima og natur skal være en ramme rundt all politikk.
Olje- og gassnæringen skal utvikles, ikke avvikles. Vi vil legge til rette for fortsatt høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel, med økt innslag av næringer knyttet til karbonfangst og -lagring, hydrogen, havvind, havbruk og mineraler. Samtidig skal utslippene fra sokkelen ned. I Hurdals-plattformen sier vi at vi i samarbeid med næringen skal sørge for at utslippene fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel kuttes med 50 prosent innen 2030 og til netto null i 2050, og redusere den samfunnsøkonomiske risikoen og finansielle klimarisikoen som investeringer i olje og gassvirksomhet medfører.
Slik klimarisiko er gjerne knyttet til utviklingen i olje- og gassprisen, samt kostnaden ved å slippe ut klimagasser i produksjonen, dvs. CO2-avgift og kvotepris. Fordi olje- og gassmarkedene er sykliske, må aktørene i næringen alltid ta hensyn til usikkerhet om fremtidige olje- og gasspriser i sine beslutninger. Vi kan forvente at selskapene forholder seg til risiko relatert til klimapolitikk på tilsvarende måte som andre kilder til risiko, som det er mange av i forbindelse med et olje- og gassutbyggingsprosjekt.
Finansmarkedene og selskapene krever en forventet avkastning for investeringer i petroleumsprosjekter som tar hensyn til den totale risikoen, noe som reflekteres i avkastningskravet. I sin rapport viser Klimarisikoutvalget (NOU 2018:17 Klimarisiko og norsk økonomi) til at det er mye som tyder på at oljeselskapene benytter et høyere avkastningskrav enn staten ved prosjektvurderinger. Dette trekker i retning av lavere investeringer på norsk sokkel enn det som er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Utvalget viser videre til at et gjennomgående trekk på norsk sokkel er at utbyggingsprosjekter har kort tilbakebetalingstid, noe som gjør at prisene på olje og gass lengre fram i tid har mindre betydning for om utbyggingene er lønnsomme.
Myndighetene stiller i dag krav til at selskapene i forbindelse med plan for utbygging og drift skal synliggjøre den totale økonomiske risikoen i utbyggingsprosjektet med de viktigste usikkerhetsfaktorene. Lønnsomheten i prosjekter skal vises som nåverdi og med en usikkerhetsanalyse som viser konsekvensene ved f.eks. høyere eller lavere olje- og gasspriser enn forventet, større eller mindre utvinnbare ressurser enn forventet, høyere og lavere investeringer eller driftskostnader enn forventet, samt forlenget gjennomføringstid. Usikkerhetsanalysen inneholder også en analyse av hvor lav olje- og gasspris et prosjekt kan tåle og fortsatt være lønnsomt (balansepris). Driftskostnadene inkluderer ev. utslippskostnader i form av kvotepris og CO2-avgift. Klimarisikoutvalget peker på at slike prissensitiviteter antakelig i stor grad vil fange opp virkningene også av en strammere klimapolitikk.
Det vil alltid være betydelig usikkerhet om fremtidige olje- og gasspriser. Ved nye utbygginger på norsk sokkel synliggjøres i dag evnen til å tåle lavere priser blant annet gjennom utbyggers balanseprisberegninger. Jeg kan nå vanskelig se for meg at vi bedre kan synliggjøre den finansielle klimarisikoen som investeringer i olje og gassvirksomhet medfører ved å gjøre beregninger basert på en gitt prisbane fra ett fremtidsscenario, som IEAs Net Zero by 2050. Alle slike prisbaner vil være avhengig av de forutsetningene som er lagt til grunn ved utarbeidelsen av scenarioet. Slike prisbaner kan derfor variere betydelig også mellom scenarioer der de totale utslippene er like over tid.
I Hurdalsplattformen varsler vi at vi vil sørge for at oljeselskapene integrerer stresstesting av klimarisiko i sine beslutninger og rapporterer på dette til Oljedirektoratet. Dette vil vi følge opp på egnet måte og sørge for at petroleumsselskapene integrerer stresstesting av klimarisiko i sine beslutninger og rapporterer på dette til ressursmyndighetene. Arbeidet med å følge opp politikken som varsles i Hurdalsplattormen er akkurat kommet i gang og vil bli konkretisert i tiden som kommer. I det videre arbeidet vil regjeringen føre en ambisiøs og effektiv klimapolitikk i tråd med målene i Parisavtalen. Innen 2030 skal 55 prosent av de norske klimagassutslippene kuttes, målt mot 1990. Vi vil gjøre Norge til en pådriver for en mer ambisiøs internasjonal klimapolitikk, med mål om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader over nivået i førindustriell tid.