Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:198 (2021-2022)
Innlevert: 29.10.2021
Sendt: 01.11.2021
Besvart: 10.11.2021 av olje- og energiminister Marte Mjøs Persen

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Vil den nye regjeringen innføre den borgerlige forskriftsendringen med effektbaserte tariffer fra og med 1. januar 2022, eller vil olje- og energiministeren heller vurdere andre og mer omfordelende måter å regulere strømmarkedet?

Begrunnelse

Mens Jonas Gahr Støre har avvist Rødts forslag om toprissystem på strøm i spørretimen 27. oktober, har den avtroppende regjeringen denne sommeren vedtatt å innføre effektbaserte tariffer fra og med 1. januar 2022, gjennom en forskriftsendring. I virkeligheten er dette en form for politisk regulering av strømprisen, men i motsetning til Rødts forslag tar de effektbaserte tariffene ikke hensyn til sosiale og økonomiske forskjeller. Hvis du har flere deltidsjobber du må sjonglere og dårlig økonomi, blir du straffet for å bruke vaskemaskinen og oppvaskmaskinen samtidig. I stedet for å regulere etter vanlig forbruk og luksusforbruk, vil den avtroppende regjeringen gjøre et allerede ustabilt strømmarked enda mer komplisert for vanlige folk.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Overføring av strøm er et naturlig monopol, og nettopp hensynet til strømkundene er en viktig grunn til at nettselskapene er nøye regulert. Alle nettselskap fastsetter nettleien i sitt konsesjonsområde innenfor inntektsrammen som er fastsatt av Reguleringsmyndigheten for energi (RME). Nettselskapenes utforming av nettleie er regulert av energiloven.
Stadig flere samfunnssektorer er i ferd med å bli elektrifisert, vi bruker mer strøm enn før og vi bruker strøm på andre måter enn tidligere. Lading av biler og andre transportmidler og ulike elektriske apparater i de fleste hjem gjør at vi gjerne bruker mye strøm på kort tid, det vil si at effektbruken øker.
Jo mer strøm som forbrukes samtidig, desto mer strømnett er det behov for. Nytt og mer strømnett er både forbundet med store økonomiske kostnader, og vanskelige avveiinger av natur- og miljøhensyn. Strømnett betales over nettleien av kundene, og nytt nett er kostbart.
Jeg har merket meg at det er diskusjon knyttet til forskriftsendringen om effektbaserte tariffer som ble vedtatt av forrige regjering og hvordan dette påvirker strømregningen til folk. Jeg vil nå se nærmere på dette. Generelt mener jeg det er viktig at vi finner fram til rammer for strømnettet som bidrar til lavere strømkostnader for husholdninger og næringsliv i hele landet, og mindre konflikter knyttet til nettutbygging.
Regjeringen ser allerede på forskjellige måter å regulere strømmarkedet. I tiltredelseserklæringen varsles flere tiltak for å redusere høye strømkostnader, blant annet gjennom lavere el-avgift, økt bostøtte, geografisk prisutjevning av nettleie, styrkede forbrukerrettigheter og økt produksjon av norsk fornybar kraft. Vi har lagt fram forslag om at bostøttemottakerne i områdene med høyest strømpriser får en ekstra utbetaling i november, og redusert el-avgift i 2022. I tillegg arbeider vi med å rydde opp i dagens utfordringer i sluttbrukermarkedet for strøm. Forbrukertilsynet og RME har fremmet forslag til tiltak for å sikre et mer velfungerende og effektivt sluttbrukermarked. Sammen med barne- og familieministeren vurderer jeg nå disse forslagene. Formålet er å styrke forbrukerrettighetene ved at det skal bli enklere for forbrukerne å sammenligne avtaler, forstå fakturaen og orientere seg i markedet.