Skriftlig spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:109 (2021-2022)
Innlevert: 21.10.2021
Sendt: 22.10.2021
Besvart: 02.11.2021 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): Hvordan stiller statsråden seg til EU-kommisjonens forslag til en ny europeisk asylpolitikk, «New Pact on Migration and Asylum»?

Begrunnelse

EU-kommisjonen lanserte høsten 2020 sitt forslag til en ny europeisk asylpolitikk, «New Pact on Migration and Asylum». Forslaget bygger blant annet på å etablere en ny felleseuropeisk solidaritet- og byrdefordelingsmekanisme, og å etablere et mer forpliktende retursamarbeid.
Regjeringen slår i Hurdalsplattformen fast at de ønsker å føre en aktiv Europa-politikk, og fremhever ønske om å styrke samarbeidet innen justissektoren.
Spørsmålsstiller lurer på hvordan statsråden stiller seg til EU-kommisjonens forslag, og hvilke tanker hun gjør seg om norsk tilslutning.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Norge regulerer asyl- og innvandringspolitikken nasjonalt. Valgene som EU tar om håndteringen av asylsøkere og migranter som ankommer Europa får imidlertid betydning for ankomstbildet til Norge.

EU-kommisjonen la frem forslag til en Ny pakt for migrasjon og asyl (Pakten) 23.09.20. Pakten beskriver Kommisjonens syn på hva som skal være målene for EUs migrasjon- og asylpolitikk fremover, og er i utgangspunktet ikke et dokument Norge skal ta stilling til. Innenfor rammen av Pakten har Kommisjonen lagt frem en rekke anbefalinger og lovforslag. Enkelte av disse lovforslagene berører Norge gjennom våre tilknytningsavtaler fordi de ansees som en videreutvikling av Schengen- og Dublin-samarbeidet. Rettsaktene forhandles nå i EU.

Blant målene som er foreslått i Pakten er bedret kontroll og økt effektivitet på asyl- og migrasjonfeltet. Det gjelder særlig god kontroll og registreringsrutiner for de som ankommer Schengens yttergrense, effektive asylprosedyrer og styrket innsats knyttet til retur og samarbeid med tredjeland. Videre er det foreslått en ny solidaritetsmekanisme, for på ulike måter å avhjelpe land med stort migrasjonspress. Regjeringen må vurdere Kommisjonens forslag nærmere, men på mange områder synes det å være sammenfall mellom norsk politikk og Kommisjonens forslag.

Kommisjonens forslag legger ikke opp til nye bindinger for Norge når det gjelder solidaritetstiltak, det nye regelverket for krisesituasjoner og for søk- og redningsoperasjoner. Selv om Norge ikke bindes av solidaritetsløsningene, er vi ikke forhindret fra å bidra på frivillig grunnlag, dersom vi skulle ønske det. Norge har som kjent tidligere bidratt til relokalisering av asylsøkere som følge av høyt migrasjonspress ved Schengens yttergrenseland.

Det gjenstår mye i forhandlingene om forslagene som er lagt frem, særlig er det strid om grenseprosedyrer og solidaritetstiltak. Mange land fastholder at det som er lagt frem som en del av Pakten skal forhandles som én samlet pakke. EU-landene har imidlertid lykkes å bli enige om et nytt mandat for EUs støttekontor på asylfeltet (EASO) der Norge deltar med observatørstatus.