Skriftlig spørsmål fra Sivert Bjørnstad (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:33 (2021-2022)
Innlevert: 14.10.2021
Sendt: 15.10.2021
Besvart: 25.10.2021 av olje- og energiminister Marte Mjøs Persen

Sivert Bjørnstad (FrP)

Spørsmål

Sivert Bjørnstad (FrP): I Hurdalplattformen lover den nye regjeringen å sikre tilstrekkelig tilgang på fornybar kraft til ny og eksisterende industri på fastlandet.
Hva slags fornybar kraft mener statsråden skal bygges ut for å sikre ny og eksisterende industri nok energi, og hva er det anslåtte økte energibehovet til ny industri som skal dekkes gjennom fornybar kraft?

Begrunnelse

Fornybar kraft kan grovt sett deles inn i vann, vind og sol. Norsk strøm produseres i dag hovedsakelig gjennom vannkraft, men det er begrenset hvor mye vannkraft som fremdeles kan bygges ut. Det er også begrenset hvor mye eksisterende vannkraft kan oppgraderes og effektiviseres. For ett år siden stemte Arbeiderpartiet ned Fremskrittspartiets forslag om å åpne for kraftutbygging i vernede vassdrag. Det vil neppe bli realisert noen havvindprosjekter før minst 2030. Det eneste alternativet for ren energi som kan realiseres ganske raskt er vindkraft på land. Dette er kontroversielt mange steder. Andre rene energiformer er fremdeles et stykke unna.
Industri kan være svært kraftkrevende. Herøya industripark vil eksempelvis trenge over 6 TWh (Teknisk Ukeblad, 22.02.2021). Dette er mye hvis vi tar i betraktning at det totale strømforbruket i Norge i 2017 var omtrent 140 TWh. Det er også svært kraftkrevende å elektrifisere hele sokkelen, slik den nye regjeringen har lovet. Gitt begrensede muligheter til å bygge ut produksjon av fornybar energi på kortere sikt, fremstår det urealistisk at det kan etableres ny industri i særlig utstrekning hvis kriteriet er at det kun skal benyttes fornybar energi.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Som vi skriver i Hurdalsplattformen, har tilgang på rikelig med ren og rimelig kraft i årtier vært den norske industriens fremste konkurransefortrinn. Vi vil at dette også i fremtiden skal være fortrinnet for norsk industri og bidra til verdiskaping og sysselsetting i hele landet.
I Hurdalsplattformen peker vi på muligheten for å øke norsk vannkraftproduksjon, blant annet gjennom å legge til rette for bedret vedlikehold, oppgradering og fornyelse av eksisterende vannkraftanlegg. Vi ønsker også å legge til rette for en storstilt satsing på havvind gjennom en ambisiøs nasjonal strategi for havvind som blant annet inkluderer satsing på norsk leverandørindustri, et godt regelverk og utvikling av nettinfrastruktur på norsk sokkel. Hurdalsplattformen peker også på muligheter blant annet innenfor småkraft, solkraft og vindkraft på land.
Kraftforsyningen vår er som kjent basert på fornybar energi og produksjonen varier fra år til år, samtidig som strømforbruket påvirkes av været. I dag har Norge en positiv kraftbalanse, med et kraftoverskudd på 20 TWh i et år med normale værforhold. I NVEs nye langsiktige kraftmarkedsanalyse er det vurdert at kraftbalansen vil ha et overskudd også mot 2030 og 2040. Kraftbalansen angir forholdet mellom produksjonssystemet samlede produksjonsevne og årlig forbruk av elektrisk energi.
I analysen anslår NVE at det vil komme 28 TWh ny kraftproduksjon frem mot 2040. Av dette vil nærmere 11 TWh komme fra ny vannkraft, 4 TWh fra vindkraft på land, 7 TWh fra havvind og 6 TWh solkraft. Videre anslår NVE at kraftforbruket vil øke med 36 TWh frem mot 2040, noe som bil gi et norsk kraftoverskudd på 12 TWh.
Felles for alle framskrivinger er at størrelsene er vanskeligere å anslå jo lenger ut i tid analysene strekker seg. Økningen i kraftforbruk er særlig vanskelig å anslå, blant annet fordi planer for forbruksvekst normalt ikke behandles av myndigheter på samme måte som økt kraftproduksjon. I tillegg tar det kortere tid å etablere forbruk enn produksjon.