Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2 (2021-2022)
Innlevert: 11.10.2021
Sendt: 11.10.2021
Besvart: 20.10.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Er statsråden enig i at Norge ikke skal anerkjenne flere ektefeller/flerkoneri eller mindreårige ektefeller som grunnlag for oppholdstillatelse og vil statsråden ta initiativ for å hindre at det skjer?

Begrunnelse

Ifm. Talibans erobring av makten i Afghanistan er det mange afghanere som flykter til Europa. Blant disse er menn med flere ektefeller og menn som er gift med mindreårige. Danmark vil nå stramme inn sitt regelverkslik at flerkoneri eller ekteskap med mindreårige ikke gis grunnlag for opphold etter særloven. Som medlem i EU er det naturlig å tro at flere andre EU land vil følge Danmarks eksempel. Det haster at regjeringen kommer med tydelige signaler om hva den akter å gjøre for å hindre at disse heller ikke gis opphold i Norge.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Etter gjeldende utlendingslov § 40 kan bare én ektefelle få oppholdstillatelse i familiegjenforening med en referanseperson som allerede har fått oppholdstillatelse i Norge. Bigami er ikke tillatt i Norge, og denne bestemmelsen forhindrer at bigame forhold anerkjennes av norske utlendingsmyndigheter.

Ekteskapsloven regulerer når ekteskap inngått i utlandet kan anerkjennes i Norge. Hovedregelen er at ekteskap som er inngått i utlandet anerkjennes dersom ekteskapet var gyldig inngått i vigselslandet. Ekteskapet anerkjennes likevel ikke dersom det åpenbart ville virke støtende på norsk rettsorden (ordre public).

Dersom minst én av partene var norsk statsborger eller fast bosatt i Norge på vigselstidspunktet, anerkjennes ikke ekteskapet hvis én av partene var under 18 år da ekteskapet ble inngått. Ekteskapet kan likevel anerkjennes hvis det foreligger sterke grunner og etter begjæring fra begge parter.

Hvorvidt ekteskapet skal anerkjennes dersom én eller begge parter var under 18 år da ekteskapet ble inngått, og ingen av dem hadde tilknytning til Norge da ekteskapet ble inngått, er i dag ikke uttrykkelig regulert i ekteskapsloven. Slike ekteskap kan imidlertid nektes anerkjent dersom anerkjennelse åpenbart vil virke støtende på norsk rettsorden (ordre public), jf. over.

I spørsmål om oppholdstillatelse for ektefeller er det utlendingsmyndighetene som må vurdere hvorvidt ekteskapet skal anerkjennes. Justis- og beredskapsdepartementet ga i desember 2016 en instruks til Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE): GI-13/2016 – Nedre aldersgrense for å anerkjenne ekteskap inngått i utlandet. Etter instruksen skal det ved vurdering av ordre public-normen som hovedregel legges til grunn en nedre aldersgrense på 16 år for å anerkjenne ekteskapet. Ekteskapet kan unntaksvis anerkjennes selv om én eller begge parter var under 16 år på vigselstidspunktet. Det kan ses hen til om ektefellene er jevnbyrdige i alder og utvikling og partenes alder på søknadstidspunktet. Jo eldre de er, og jo lengre tid som er gått siden ekteskapet ble inngått, desto mindre støtende kan det være på norsk rettsorden å anerkjenne ekteskapet. Det kan også ses hen til om partene har felles barn, og det må alltid vurderes om nektelse av å anerkjenne ekteskapet kan representere et brudd på retten til familieliv etter EMK artikkel 8.

For øvrig vil jeg vise til at Stortinget 11. juni i år vedtok en ny bestemmelse i ekteskapsloven om anerkjennelse av visse ekteskap for parter uten tilknytning til Norge på vigselstidspunktet. Bestemmelsen i § 18 c er p.t. ikke trådt i kraft, men lyder:



«Et ekteskap som er gyldig inngått etter utenlandsk rett mellom parter som verken var norske statsborgere eller fast bosatt her i riket på vigselstidspunktet, anerkjennes ikke her i riket dersom den ene eller begge av partene på dette tidspunktet var under 18 år.

Statsforvalteren kan likevel anerkjenne ekteskapet dersom partene er over 18 år, var over 16 år på vigselstidspunktet og den som var mindreårig på vigselstidspunktet, ønsker ekteskapet anerkjent. Statsforvalteren kan også anerkjenne ekteskapet dersom sterke grunner taler for det. § 18 b andre ledd andre til fjerde punktum gjelder tilsvarende.»



Avslutningsvis viser jeg til at enhver utlending som kommer til Norge og søker asyl, har rett til å få asylsøknaden behandlet og beskyttelsesbehovet vurdert på individuelt grunnlag, selv om vedkommende selv eller dennes ektefelle har flere ektefeller og/eller én av partene var mindreårig da ekteskapet ble inngått. Kun én av ektefellene vil imidlertid bli registrert som ektefelle i det norske folkeregisteret.