Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2996 (2020-2021) Innlevert: 24.09.2021 Sendt: 24.09.2021 Rette vedkommende: Olje- og energiministeren Besvart: 04.10.2021 av olje- og energiminister Tina Bru
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp): EUs åledirektiv ble innført i norsk lov i 2007. Men etter møte med grunneiere og besøk ved damanlegg i Kragerøvassdraget, hvor det ikke er gode løsninger for ål, kan jeg ikke se at NVE tar noe nevneverdig hensyn til direktivet ved utstedelse av konsesjoner. På hvilket vis blir EUs åledirektiv håndhevet i Norge, og mener ministeren at det er det godt nok håndhevet i Kragerøvassdraget?
Tina Bru: Ålen er i dag oppført på både norsk og internasjonal rødliste for arter, og er klassifisert som kritisk truet. I Norge er det fiskerimyndighetene som har ansvar for å forvalte og beskytte ålen i saltvann, mens miljømyndighetene har det samme ansvaret i ferskvann. I tillegg kan ålen påvirkes av reguleringer i vassdrag som vanskeliggjør opp- og nedvandring. I disse tilfellene har vassdragsmyndighetene et ansvar gjennom forvaltningen av vannressursloven og vassdragsreguleringsloven. Det som i representantens spørsmål benevnes som "EUs-åledirektiv", er EUs forordning 1100/2007 om tiltak for å gjenoppbygge bestanden av europeisk ål. Denne forordningen er ikke EØS-relevant og ikke innlemmet i EØS-avtalen. Forordningen er dermed ikke bindende for Norge. Norske myndigheter har uavhengig av dette iverksatt tiltak for å beskytte og styrke bestanden av ål. Alle tre sektormyndigheter har fått utarbeidet utredninger om tilstanden for ål i Norge. Det har blitt gjennomført prosjekter med forskningsfangst og merking av ål for å kartlegge ålens vandringsmønster og utbredelse. Det har også vært gjennomført prosjekter med tanke å forbedre ålens vandringsmuligheter i regulerte vassdrag, herunder også i Kragerøvassdraget. Det er fortsatt behov for ytterligere kunnskapsinnhenting og overvåking for å sikre at de tiltak som gjøres er hensiktsmessige og effektive.I forbindelse med konsesjonsbehandling av nye vannkraftverk i vassdrag med påviste bestander av ål, blir det gjort faglige vurderinger av ål. I de tilfeller der det blir gitt konsesjon, blir det stilt krav om avbøtende tiltak eller innført hjemmel for at tiltak kan gjennomføres i driftsfasen. Eksempel på slike avbøtende tiltak er løsninger for opp- og nedvandring av ål, krav til lysåpning i varegrind foran inntaket til kraftverket og krav til utforming av inntaket til kraftverket. I vannkraftverk med eksisterende konsesjoner eller eldre vannkraftverk som er bygget konsesjonsfritt, setter lovgivningen rammer for hvilke tiltak som kan være aktuelle å pålegge anleggseier. Tiltak for å bedre opp- og nedvandringsmulighetene for ål vil kunne pålegges ved revisjon av konsesjonsvilkår for eldre vassdragsreguleringer. Dersom sterke miljømessige hensyn tilsier det, kan eldre konsesjonsfrie anlegg kalles inn til konsesjonsbehandling etter vannressursloven. Dette er begge virkemidler som kan ivareta hensynet til ål. Jeg mener at forvaltningen har gode virkemidler for å ivareta hensynet til ål både ved ny vannkraftutbygging og for eldre vannkraftverk. Tiltak som eventuelt blir pålagt skjer etter en konkret vurdering hvor kostnadene må ses i forhold til nytten.