Skriftlig spørsmål fra Hege Haukeland Liadal (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2962 (2020-2021)
Innlevert: 09.09.2021
Sendt: 09.09.2021
Besvart: 21.09.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Hege Haukeland Liadal (A)

Spørsmål

Hege Haukeland Liadal (A): Kan helseministeren orientere om hva som er status i regjeringens arbeid for å følge opp Stortingets vedtak 328 om å vurdere hvilke behandlere som kan anses å yte helsehjelp slik at de fortsatt skal ha momsfritak for sine tjenester, og om massasjeterapeuter er blant disse?

Begrunnelse

Det er ikke momsplikt for helsetjenester. Momsfritaket for alternative behandlere ble opphevet fra 1. januar 2021. Det betyr at en rekke behandlere som ikke er offentlig autorisert helsepersonell, har måtte legge moms på tjenestene de til tilbyr.
Det gjelder blant annet de om lag 300 NMF-sertifiserte massasjeterapeutene i Norge. Norges Massasjeforbund (NMF) løftet frem denne saken under Arendalsuka. Massasjeterapi, eller terapeutisk berøring og bløtdelsmanipulasjon, er del av de kliniske retningslinjene for anbefalt behandling ved flere smertetilstander. Massasjeterapi, brukes ofte i behandlingen av kronikere, for å forebygge sykefravær og utenforskap og i idretten. Massasjeterapi gis ofte i tillegg til behandlingen pasientene får i den offentlige helsetjenesten (komplementær), og massasjeterapeutene samarbeider med andre helsepersonellgrupper som leger, psykologer og muskelskjelettbehandlere. Momspåslaget kan gi flere utilsiktede konsekvenser, som økte ventetider og kostnader i den offentlige helsetjenesten, samt en økning i sykefravær og utenforskap.
I vedtak 328 bad Stortinget regjeringen utrede om noen av behandlerne i «utøverregistret» likevel kan anses å yte helsehjelp, og om å komme tilbake til Stortinget med nødvendige endringer, som gjør det mulig for disse fortsatt å få fritak fra merverdiavgiftsloven.
Det tidligere momsfritaket for alternative behandlere, var begrunnet i at enkelte av behandlingsformene har en «naturlig relasjon» til helse. Gruppen alternative behandlere registrert i «utøverregistrert» består av et bredt spekter behandlere som ikke er offentlig autorisert helsepersonell. Noen av dem har en mer «naturlig relasjon» til helse enn andre, ved at behandlingen er komplementær, ved at de samarbeider med helsepersonell, og at behandlingen har positive effekter både for pasient/bruker og samfunnsøkonomisk.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Ved merverdiavgiftsreformen som trådte i kraft 1. juli 2001, ble det innført en generell merverdiavgiftsplikt for omsetning og uttak av tjenester. Omsetning og formidling av helsetjenester ble likevel unntatt fra loven, og fra 2003 omfattet unntaket også enkelte helserelaterte tjenester (alternativ behandling). Fra 2011 ble unntaket fra merverdiavgiftsplikt for alternativ behandling gjort avhengig av at utøveren var registrert i det frivillige registeret for utøvere av alternativ behandling etter lov 27. juni 2003 nr. 64 om alternativ behandling av sykdom mv. § 3, jf. forskrift 11. desember 2003 nr. 1500 om frivilling registerordning for utøvere av alternativ behandling.
I forslag til statsbudsjettet for 2021 foreslo regjeringen å oppheve unntaket i merverdiavgiftsloven § 3-3 om alternativ behandling. Dette innebar at omsetning og formidling av alle typer alternativ behandling dermed i utgangspunktet ville bli avgiftspliktig. Regjeringen påpekte imidlertid at videreføring av unntaket for helsetjenester i merverdiavgiftsloven § 3-2, ville kunne innebære at enkelte typer alternativ behandling ville bli unntatt fra merverdiavgiftsplikt dersom de ytes av autorisert helsepersonell. Regjeringen foreslo derfor å endre merverdiavgiftsloven § 3-2 slik at det ikke skal oppstå avgiftsplikt når alternativ behandling inngår som en integrert og sammenhengende del av helsehjelp som ytes av autorisert helsepersonell uten særskilt vederlag, og hvor helsehjelpen finansieres helt eller delvis av det offentlige.
Stortinget sluttet seg til ovennevnte endringsforslag som trådte i kraft fra og med 1. januar 2021. Samtidig ble det imidlertid vedtatt at endringen først skal få virkning for alternativ behandling i form av akupunktur, osteopati og naprapati som omsettes eller formidles fra og med 1. januar 2022.
I forbindelse med Stortingets behandling av ovennevnte forslag viste komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt til at "det kan være yrkesgrupper som i dag regnes som alternative behandlere, men som det kan være gode grunner til å inkludere under omsetning og formidling av helsetjenester." Disse medlemmer foreslo derfor følgende anmodningsvedtak, som Stortinget senere sluttet seg til, jf. anmodningsvedtak nr. 328:

"Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt noen av medlemmene i de organisasjoner som i dag er registrert i registeret for alternative behandlere, kan anses å yte helsehjelp, og komme tilbake til Stortinget med nødvendige endringer som gjør det mulig for disse å få fritak fra merverdiavgiftsloven."

På grunn av departementets arbeid med håndtering av covid-19-pandemien, har oppfølging av dette anmodningsvedtaket blitt forsinket. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.