Skriftlig spørsmål fra Siv Mossleth (Sp) til landbruks- og matministeren

Spørsmål

Siv Mossleth (Sp): Flere steder i landet har det vært krise i for veterinærdekningen. Kommuner sliter med lav bemanning i veterinærvakta. Det kan føre til dramatiske hendelser. Nå har husdyr i Hattfjelldal og Grane vært fri for veterinærhjelp i flere dager pga. sykdom. Det er blitt langt mellom gårdene mange steder. Veterinærforeningen har omtalt situasjonen som en varslet krise.
Selv om det er kommunene som har ansvar for tjenesten, er det grunn til å spørre seg hvorfor ministeren ikke har gjort nok på sitt nivå for å unngå krisen tidligere?

Svar

Olaug Vervik Bollestad: Først vil jeg uttrykke at jeg verdsetter engasjement i en så viktig sak. Tilstrekkelig tilgang på veterinære tjenester er viktig for å ivareta dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet, og for å kunne ha et aktivt og fremtidsrettet landbruk i hele landet.
Manglende veterinærdekning er utfordrende for en rekke kommuner. Det er imidlertid viktig å understreke at det er kommunene som har ansvar for å sørge for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra veterinærer, og for å organisere en klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid.
Det er også den enkelte kommune som er best i stand til å organisere tjenesten ut fra lokale forhold. Landbruksdirektoratet erfarer også at situasjonen med mangel på veterinærer ikke nødvendigvis er statisk over tid, problemet er sammensatt og handler ikke bare om økonomi.
Kommunene kan for eksempel også være tjent med å se på muligheten for å tiltrekke seg veterinærer til andre kommunale oppgaver. Kommunene kan eksempelvis benytte veterinærers kompetanse i stillinger innenfor beredskap, smittevern og hygiene, samt trygg mat og drikkevann. På denne måten kan det skapes et bedre næringsgrunnlag for veterinærer som ønsker å etablere seg.
Et tiltak for å avhjelpe situasjonen med mangel på veterinærer kan også være vaktsamarbeid på tvers av vaktdistriktene. Landbruksdirektoratet kan bidra til å se på alternative løsninger i vaktordningen.
Det er Stortinget som årlig innvilger rammen for tilskudd til veterinærdekning som skal bidra til å sikre tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell. Kommunene mottar et vakt- og administrasjonstilskudd som fordeles av Landbruksdirektoratet ut ifra en fastsatt vaktinndeling. Tilskuddet skal bidra til tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelse-personell, og skal benyttes til godtgjørelse til veterinærer på vakt og til administrasjon av ordningen.
Kommunene kan i tillegg søke om stimuleringstilskudd til veterinærtjenester. Dette tilskuddet skal bidra til å sikre veterinærdekning på dagtid i kommuner med for dårlig næringsgrunnlag for veterinærtjenester. Stimuleringstilskuddet tildeles kommunene fra Statsforvalteren, og kommunene tildeler tilskuddet videre til veterinærer i sin kommune.
Det totale tilskuddet til veterinærdekning for 2021 er på 174,8 millioner kroner og er fordelt etter samme mønster som for 2020.
• Vakttilskudd (klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid): 136,8 millioner kroner
• Administrasjonstilskudd (finansiere administrasjon av vakten): 5,8 millioner kroner
• Stimuleringstilskudd: 32,2 millioner kroner
Stimuleringstilskuddet for veterinærtjenester har, som omtalt over, vært innrettet mot veterinærbetjening på dagtid. Landbruks- og matdepartementet ga i desember 2020 Landbruksdirektoratet i oppdrag å utarbeide en prøveordning for utvidet bruk av stimuleringstilskuddet. Ordningen går ut på at kommunene kan stille krav til veterinærer om deltakelse i vaktordningen som betingelse for å motta slikt tilskudd.
Direktoratet sendte den 22. desember 2020 ut et rundskriv til Statsforvalterne om en 2 års prøveordning, gjeldende for tilskuddsårene 2021 og 2022. Vi er kjent med at flere kommuner ser positivt på denne prøveordningen. Med bakgrunn i erfaringer kommunene og Statsforvalterne gjør seg i 2021 vil ordningen bli evaluert i 2022, og vi vil så ta stilling til om ordningen skal videreføres fra 2023.
Ved årets jordbruksoppgjør har regjeringen fastsatt endringer i tilskuddsordningen for veterinærreiser som samlet tilsvarer økt forbruk over ordningen på 3,8 mill. kroner. Samlet bevilgning for denne ordningen for 2022 blir med dette 56,2 mill. kroner. Videre har det vært utfordringer knyttet til forvaltning av bestemmelsen knyttet til "nærmeste veterinær" i forskrift om tilskudd til veterinærreiser. Landbruksdirektoratet fikk derfor ved årets jordbruksoppgjør i oppdrag å utrede alternative modeller for innretning av ordningen, når det gjelder denne bestemmelsen. Landbruksdirektoratet skal innen 1. mars 2022 levere sin utredning til departementet.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Siv Mossleth (Sp) til landbruks- og matministeren

Spørsmål

Svar