Skriftlig spørsmål fra Siri Gåsemyr Staalesen (A) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:2937 (2020-2021)
Innlevert: 03.09.2021
Sendt: 06.09.2021
Besvart: 14.09.2021 av kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup

Siri Gåsemyr Staalesen (A)

Spørsmål

Siri Gåsemyr Staalesen (A): Har statsråden oversikt over hvor mange privatpersoner som blir berørt av refusjonsordningen i Plan- og bygningsloven § 18-6 og hvor mye må de betale som følge av at profesjonelle utbyggere fortetter nabolag i stor skala?

Begrunnelse

Nordstrand Blad har over lengre tid og gjennom flere artikler løftet problemstillinger om fortettinger i eplehager i småhusområder. Når profesjonelle utbyggere tetter igjen, blir det til slutt så fullt i gatene at disse må utvides - eller opparbeides - i full størrelse. Dette er gjerne kommunale veier, da de driftes av kommunen, men veikravet kommer til private aktører eller vanlige privatpersoner og beboere i veistumpen.

Nikolai Astrup (H)

Svar

Nikolai Astrup: Jeg er ikke kjent med hvor mange privatpersoner som blir berørt av plan- og bygningslovens refusjonsordning, eller hvor mye den enkelte må betale som følge av fortettingsprosjekter i nabolaget.
Den som skal bygge på en eiendom der vei og vann- og avløpsledninger ikke allerede er tilstrekkelig opparbeidet, vil få en opparbeidelsesplikt etter plan- og bygningsloven. Opparbeidelsesplikten henger tett sammen reglene om refusjon. En utbygger som opparbeider, og dermed gjør at andre får en fordel (verdiøkning) ved at de selv slipper å opparbeide, kan kreve refusjon. Private grunneiere som selv ville hatt en opparbeidelsesplikt vil, som følge av at noen andre opparbeider, få en refusjonsplikt. Utgiftene fordeles mellom alle de refusjonspliktige på bakgrunn av tomteareal og tillatt grad av utnytting på eiendommen.
Opparbeidelsesplikten, og dermed også refusjonsplikten, gjelder i utgangspunktet den som har ubebygd areal på eiendommen. Eiendommer som er fullt ut bebygd kan imidlertid ha fått utsatt plikten da de selv bygget ut, og vil dermed ha en tinglyst veierklæring på eiendommen. Dette kan for eksempel være tilfellet ved oppføring av en enkelt enebolig som ikke i seg selv utløser behov for oppgradering av infrastrukturen. Veierklæringen vil gi grunnlag for å kreve refusjon i disse tilfellene. Slike tinglyste veierklæringer kan komme brått på hvis man ikke har gjort seg kjent med de tinglyste forpliktelsene på eiendommen, og oppleves urimelig for den det gjelder. Dette er gjerne tilfellet dersom veierklæringen er fra langt tilbake i tid.