Skriftlig spørsmål fra Nicholas Wilkinson (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2929 (2020-2021)
Innlevert: 02.09.2021
Sendt: 02.09.2021
Besvart: 13.09.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Nicholas Wilkinson (SV)

Spørsmål

Nicholas Wilkinson (SV): Et stort flertall på Stortinget vedtok at regjeringen måtte umiddelbart stanse nedbyggingen av døgnplasser i psykisk helsevern. Jeg har sett planene om å legge ned Blakstad for å bygge boliger. Planen vi har hørt er å flytte behandlingen til det nye sykehuset i Drammen, men vi har sett at sammenslåing kan gi oss færre plasser.
Vil statsråden forsikre oss i SV at summen av alle plassene i dette området ikke vil bli færre og at regjeringen vil følge opp vedtaket fra Stortinget?

Begrunnelse

Jeg viser til Innst. 243 S:

II
Stortinget ber regjeringen umiddelbart stanse nedbyggingen av døgnplasser i psykisk helsevern.

III
Stortinget ber regjeringen gjennomgå tilgjengelig kapasitet og behov innen psykisk helsevern, med sikte på å øke døgnkapasiteten i tråd med behovet.

Regjeringspartiene stemte imot forslagene, men alle andre partier fra FrP til Rødt stemte for forslagene så det var et stort flertall.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg har forelagt dette spørsmålet til det regionale helseforetaket Helse Sør-Øst, som opplyser at en samling av helsetjenester innenfor psykisk helsevern, rusbehandling og somatikk vil bidra til forbedret og integrert pasientbehandling. Det vises til at det ikke blir færre sengeplasser, men en økning fra 190 til 200 sengeplasser for tilbudene innen psykisk helsevern og rusbehandling som berøres av innflytting i nytt sykehus i Drammen. Av dagens 190 plasser er 134 på Blakstad og 56 plasser på mindre enheter i Bærum og Drammen. Det nye sykehuset i Drammen får 167 plasser, mens 33 plasser fortsatt vil ligge ved andre enheter i Vestre Viken.
I foretaksmøtet med de regionale helseforetakene 20. april 2021, ble det gitt oppdrag om ikke å redusere døgnkapasiteten i psykisk helsevern før det er foretatt en ny vurdering på grunnlag av en samlet analyse av fremtidig kapasitetsbehov, jf. oppdrag i revidert oppdragsdokument 2019 om å videreutvikle framskrivningsmodellen i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Departementet legger til grunn at de regionale helseforetakene vil bruke ny framskrivningsmodell som et av flere verktøy for videreutvikling av tjenestene. Framskrivningen skal også legges til grunn ved regionale og lokale utviklingsplaner, organisering og innretting av helsetjenester, planlegging av utdanning og rekruttering av personell, planlegging av nye bygg, kjøp av helsetjenester og etablering av teknologisk infrastruktur.
Det er viktig at vi har tilstrekkelig med døgnplasser for de pasientene som har behov for dette, men jeg vil også påpeke at kvaliteten på tilbudet ikke kan vurderes kun ved å se til antall døgnplasser. Noen grupper og pasienter vil få det beste tilbudet ved innleggelse i en døgnavdeling, mens andre drar større nytte av å motta et poliklinisk, nettbasert tilbud - eller at de får behandling og oppfølging i kommunene. Vi vet også at de som benytter døgnbehandling ofte har behov for en kombinasjon av døgntilbud og polikliniske og ambulante tjenester, i tillegg til tilbud om bolig og øvrig oppfølging i kommunene. Dette for å sikre sammenhengende tjenester og muligheten til å mestre hverdagen i sitt nærmiljø. Derfor styrkes tilbudet innen flere områder. Blant annet skal barn og unge, og personer med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer prioriteres som to av fire grupper i arbeidet i helsefellesskapene. Kvalitet i tilbudet handler dessuten ikke bare om kapasitet og organisering. Det handler også om hvilken behandling som gis, og hvordan det går med pasientene. Derfor har denne regjeringen fokus både på kapasitet, likeverdige tjenester og innhold i behandlingen. Retningslinjer og veiledere om anbefalt behandling utvikles og oppdateres. Det pågår tjenesteutvikling innen mange områder, for eksempel satsingen på arbeid og helse. Dette bidrar til at brukerne kan komme seg i jobb eller meningsfull aktivitet samtidig som de får behandling. Det utvikles kvalitetsregistre som gjør at både tjenestene og myndighetene får mer kunnskap om behandlingen som gis og resultatet av behandlingen. Dette er bare noen eksempler på tjenesteutvikling.