Skriftlig spørsmål fra Svein Roald Hansen (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2905 (2020-2021)
Innlevert: 30.08.2021
Sendt: 30.08.2021
Besvart: 02.09.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Svein Roald Hansen (A)

Spørsmål

Svein Roald Hansen (A): Synes ikke statsråden det har tatt uforholdsmessig lang tid å avklare spørsmålet om Bouvetøyas status?

Begrunnelse

Regjeringen la 12. juni 2015 fram en stortingsmelding om Bouvetøya hvor den varslet en gjennomgang av lovgivningen for Bouvetøya og hvor den skriver at "i forlengelsen av diskusjonen om en egen lov for Bouvetøya, vil det være naturlig å stille spørsmål om Bouvetøya fremdeles skal ha status som biland eller om territoriet bør innlemmes som en del av Kongeriket Norge.
Jeg har to ganger stilt spørsmål til statsråden om framdriften i dette arbeidet, 16.3.2016 og sist, i januar i år. Begge gangene er svaret at “arbeidet pågår“.
Det er nå gått over 6 år siden regjeringen varslet at Bouvetøyas status skulle vurderes. Man kan undres på hvorfor spørsmålet ble reist, var det er ønske om å utvide Kongedømmet etter at den foregående regjeringen fikk avklart delelinjen i Barentshavet og således utvidet den folkerettslige avklarte kontinentalsokk og havområde med et anselige antall kvadratmil, og har man nå fått betenkeligheter med å gjøre en så fjerntliggende øy til del av Kongeriket, med frykt for et enda mer ekspansiv distriktspolitisk spillerom? Man kan bare undres over hvorfor det er så tidkrevende.
Men, altså, siden jeg nå går ut av Stortinget 1. oktober i år, og det ikke synes å være andre enn undertegnede som interesserer seg for hvordan det går med avklaringen av Bouvetøyas rettslige stilling, må jeg benytte denne siste muligheten til å stille statsråden spørsmålet.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: I begrunnelsen for spørsmålet vises det til Meld. St. 33 (2014-2015). Norske interesser og politikk for Bouvetøya. I denne meldingen varslet regjeringen en gjennomgang av lovgivningen for Bouvetøya, herunder av spørsmålet om en egen lov, og om øya bør innlemmes som del av Kongeriket Norge.
Representanten har tidligere stilt spørsmål om dette arbeidet. Spørsmålene er besvart med en redegjørelse for faktiske og rettslige forhold når det gjelder Bouvetøya.
I redegjørelsen er det blant annet vist til at Bouvetøya er ubestridt norsk, og er et norsk biland. Biland er del av norsk territorium, men Bouvetøya fikk på grunn av sin geografiske beliggenhet og historiske forhold en annen status enn de delene av territoriet som i dag utgjør Kongeriket Norge. Territorium som er en del av Kongeriket Norge kan ikke avstås, mens det motsatte er tilfelle for biland. Utover dette har status som biland ikke betydning for lovgivningssituasjonen, noe en eventuell innlemmelse i Kongeriket Norge heller ikke vil ha.
Det er også gjort rede for at det nå er skapt klarhet når det gjelder kontinentalsokkelen rundt Bouvetøya. I 2019 mottok Norge anbefaling fra Kontinentalsokkelkommisjonen om sokkelens utstrekning utenfor øya. I dette området har Norge etter havretten suverene rettigheter til undersøkelser og utnyttelse av både de levende og ikke-levende ressursene på havbunnen. Anbefalingen var i all hovedsak i samsvar med den dokumentasjon Norge tidligere har fremlagt for kommisjonen.
I redegjørelsen er det også vist til at både Bouvetøyas status som biland og øvrige spørsmål vedrørende regelverk og administrative forhold for øya vil bli gjennomgått, herunder om Bouvetøya skal innlemmes i Kongeriket Norge. Denne gjennomgangen har ikke hatt prioritet i departementets oppgaver dette året. Arbeidet er derfor fortsatt ikke ferdigstilt. Vi vil komme tilbake til Stortinget i saken på egnet tidspunkt.