Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til fiskeri- og sjømatministeren

Dokument nr. 15:2902 (2020-2021)
Innlevert: 30.08.2021
Sendt: 30.08.2021
Besvart: 06.09.2021 av fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Råvareløftet ble presentert under Arendalsuken. Fôr står for 75-83 % av klimautslippene i havbruk. Utvikling av nye verdikjeder basert på råstoff med lavere miljøavtrykk møter ulike barrierer i lovverk og myndighetsutøvelse. Det gjelder spesielt slam fra havbruk og restråstoff fra fiskeri og høsting av mesopelagisk fisk. For å lykkes med bærekraftig fôrproduksjon i Norge må vi i tillegg ha økt kunnskap om ressursene, og oppskalering som gir volum og lavere kostnader.
Hvilke konkrete grep vil bli tatt for å redusere barrierene?

Begrunnelse

Når det gjelder kunnskapsbasert tilpassing av lovverket må det selvsagt ikke gå på bekostning av matsikkerhet. Men vi har et ansvar for å utnytte ressursene på en mer effektiv måte.
I debattene under Arendalsuken ble følgende tre barrierer løftet frem av Bellona og næringsaktører:
1) Fiskeslam:
Årlig slippes det ut 600 000 tonn slam fra norsk fiskeoppdrett, rundt 40.000 av dette er fra settefiskanlegg på land som er enklere å samle opp. Dette avfallet kunne vært blitt en verdifull ressurs som substrat for produksjon av insekter, men kan ikke benyttes pga. bestemmelser i dagens lovverk. Nylig ble det offentliggjort en rapport fra studier utført av Ecoprot sammen med HI og Nord universitet som konkluderer med:

«Det er ikke påvist forhold som indikerer at bruk av slam kan representere en risiko for dyrevelferd eller human helse ved bruk av slam i substrat til larver og deretter bruke produkter fra larvene i fôr til husdyr.»

Mens i dagens lovverk står det at: Avføring, urin, mage- og tarminnhold er forbudt å benytte som fôr (forskrift om merking og omsetning, (Jf. forordn. 767/2009 art. 6 og vedlegg III). (kilde mattilsynet)  
2) Mesopelagisk fiske:
Mesopelagisk fisk kan være en spennende ressurs, men forskerne er redde for at manglende stabile rammebetingelser for de som bedriver prøvefiske, gjør at vi ikke får utviklet kunnskapsgrunnlaget.
3) Restråstoff fra fiskeri:
Selv om mye råstoff utnyttes innen norsk fiskeri dag, har vi ikke bestemmelser på plass som forhindrer at 158 000 tonn restråstoff fra fiskeri havner på havet hvert år istedenfor å bli utnyttet som fiskefôr. Det viktigste potensialet ligger innenfor hvitfisknæringen, hvor utnyttelsesgraden riktignok har økt betraktelig, men fortsatt ikke er høyere enn 61 %. Et annet aspekt er at mye av restråstoffet i dag eksporteres fremfor å utnyttes i Norge.

Odd Emil Ingebrigtsen (H)

Svar

Odd Emil Ingebrigtsen: Innledningsvis vil jeg påpeke at produksjon av oppdrettslaks allerede gir lavt klimagassutslipp sammenlignet med eksempelvis produksjon av svine- og storfekjøtt. Slik representanten Grung påpeker i sitt spørsmål, kommer mer enn 70 pst. av klimagassutslippene fra havbruksnæringen fra fiskefôret gjennom råvarene som benyttes, transport og produksjon. Om lag 90 pst. av råvarene til fôr er importert. Det er derfor viktig å satse på alternative, bærekraftige fôrressurser for å redusere klimagassutslippene fra havbruksnæringen. Jeg konstaterer at det allerede foregår omfattende forskning på alternative kilder til fôr, og regjeringen vil legge til rette for å utvikle nye fôrråvarer til havbruksnæringen. Det er et generelt mål å arbeide for en så høyverdig bruk av råvarer, restråstoff og slam som mulig, innenfor trygge rammer. Regjeringen har bevilget betydelige beløp for å få etablert det verdensledende Aquafeed Technology Center (ATC) i Bergen for å utvikle trygge, mer klimavennlige og gode forråvarer for havbruksnæringen spesielt. Senteret har også en åpen forsknings-plattform som legger til rette for at alle får tilgang til ny kunnskap om nye forråvarer. Regjeringen vil fortsette å investere i forskning og utvikling som muliggjør en mer høyverdig utnyttelse av marint råstoff.
Dagens regelverk begrenser hvilket råstoff som kan benyttes i matproduksjon, og regelverket er ikke tilstrekkelig tilpasset bruk av nye arter og nytt råstoff fra havet til mat og fôr. Regelverket skal bidra til å sikre at fôret er trygt å spise for dyrene, og at maten er trygg og sunn for oss mennesker. For å endre regelverket vil det være nødvendig med god vitenskapelig kunnskap om mattrygghet og smittefare ved bruk av alternative råstoff. På sentrale deler av dette området vil det også være nødvendig å få gjennomslag i EU for endringer i regelverket. Regjeringen vil oppdatere kunnskapsstatus og risikoanalyser for å styrke kunnskapsgrunnlaget med sikte på å få et regelverk bedre tilpasset utnyttelse av marine råvarer, restråvarer og slam.
Jeg er enig med representanten i at mesopelagisk fisk er en spennende ressurs. Biomassen i verdenshavene er veldig stor, så potensialet for utnytting er der. Fôr til oppdrettsfisk og næringsmiddel er mulige anvendelsesområder. Det er viktig at myndighetene bidrar med å legge til rette for utviklingen av dette fisket.
Prøvefisket etter mesopelagisk fisk er foreløpig i startfasen, og det er fortsatt mange utfordringer knyttet til tilgjengelighet, utvikling av fangstmetoder, bifangst, oppbevaring om bord, anvendelse osv. Fiskeridirektoratet fører derfor en liberal praksis med tildeling av prøvetillatelser. Disse prøvetillatelsene gis normalt for ett år om gangen og inneholder gjerne vilkår om redskapsbruk, fiskeområde osv. Vilkårene i tillatelsene kan endres fra år til år, ettersom man høster erfaring med fisket. Usikkerhet knyttet til investeringene er dermed en betydelig utfordring som gjør at flere nøler med å satse.
Jeg besluttet derfor 2. september i år å åpne for at prøvetillatelsene for høsting av mesopelagisk fisk kan gis for lengre varighet, inntil 10 år, for rederier som allerede har drevet et visst fiske. Dette vil gi et betydelig bedre grunnlag for investeringer enn dagens ettårige tillatelser. Jeg ønsker også å ha en god dialog med alle aktørene som satser i dette prøvefisket, slik at vi sammen kan utvikle rammevilkårene på en best mulig måte.
Regjeringen har et mål om øke verdiskapingen fra marint restråstoff – altså det som blir til overs etter bearbeiding av fisken. Dette fremgår også av regjeringens strategi for økt verdiskaping fra marint restråstoff som tidligere er lagt frem. Om lag 90 pst. av restråstoffet i havbruk utnyttes allerede. Det er fortsatt potensiale for økt utnyttelse av restråstoff – særlig innenfor havfiskeflåten. Det er i denne sammenheng positivt at utnyttelsen av restråstoff fra hvitfisk har økt fra 50 pst. til 61 pst. fra 2017 til 2019. Økt utnyttelse av restråstoff fra fiskeri kan være et bidrag til økt verdiskaping i sjømatnæringen, men dette forutsetter at slik økt utnyttelse er tilstrekkelig lønnsom.
Regjeringen går ikke inn for et ilandføringspåbud for restråstoff, men arbeider kontinuerlig for å legge til rette for at mer av restråstoffet utnyttes, og for at vi også bruker restråstoffet til produkter som gir høyere verdiskaping. Regjeringen vil blant annet arbeide for bedre markedstilgang for marine produkter. Regjeringen vil også fortsette å investere i forskning for å bidra til utvikling av ny teknologi og kompetanse for å øke utnyttelsen av restråstoff.